Jeg har blogget en stund.
Om små og store ting i livet, helt siden juli 2005. (det begynner å bli ganske lenge det!)
I perioder har jeg blogget mye, f.eks når jeg var i Kenya.
Men jeg har også en viss erfaring med "bloggpause", tørketid, eller hva man nå vil kalle det.
Og hos meg kommer det ofte fordi det har vært travle tider.
Eller fordi det har skjedd store ting i livet mitt. Så store ting at jeg føler jeg ikke kan la være å skrive om det, men også så store ting at jeg ikke vet hvordan jeg skal skrive om det.
Akkurat nå står jeg ovenfor en slik utfordring.
Jeg og min kjære har giftet oss!
Og det er helt fantastisk kjekt :)
Hvordan skal jeg klare å skrive om en dag som var helt fantastisk og strålende uten å overdrive, men også uten å underdrive?
Og hvordan kan jeg la være å skrive om noe som er så stort og viktig for livet mitt, livet vårt?
Vanskelig.
Og det er en klisje - bilder beskrive det som kan være vanskelig å sette ord på. Men det er også noe sant i det. Så jeg deler noen bilder med dere, tatt av fotograf Øystein Dypedal
og hans fantastiske assistent-fotograf-kjæreste Hanne Kristin Pedersen.
Da jeg kom inn i kirken sammen med pappa, orgelet bruste, Per spilte kornett og hele kroppen kokte av forventninger - så sa våre venner sin sønn som satt langt bak med mormoren sin - "se en prinsesse" så høyt at jeg hørte det når vi gikk inn. Og det føltes litt sånn. Som å få være prinsesse for en dag, som endelig får sin utkårede prins (og halve kongeriket eller noe sånt noe.....må vel være Camryen til Andreas det da ;)...). Men prinsesser opererer som vi alle vet oftest i eventyr. Dagen vår var virkelig. Men samtidig føltes den like fantastisk som et eventyr. Så fantastisk at det nesten er uvirkelig at det har skjedd. For en festdag!!!!!!!
Og vi er takknemlige.
Takknemlige for alle gjester som var med på å feire dagen sammen med oss. Takknemlig for alle gaver. Takknemlig for alle som har hjulpet til, stått på kjøkkenet, spilt, ryddet, åpnet gaver, ordnet med blomster, laget invitasjoner, tatt bilder, talt, hatt underholdning, bakt kaker, osv osv.....
Også er vi takknemlig for Gud, som var tilstede under hele dagen, og velsignet både ekteskapet, oss, og hele dagen.
Vi var overveldet på bryllupsdagen vår.
Vi er vel fremdeles litt overveldet når vi tenker på den dagen.
Og å være gift folkens, det er fint!
Blogges!!
