Ut på tur/jobb....

Da er det tid for ut og reise litt igjen......
Jeg skal være reiselærer-vikar for en 2. klasse elev som bor i Kapenguria (nord vest, mot Uganda grensen) kommende uke. Jeg gleder meg masse, og er nok litt spent, for jeg er jo ingen lærer akkurat.....

Så nå er skjørtene pakket, sammen med støvler og ullsokker!

Jeg kommer plotselig tilbake.

Du vet det er 17 mai og du er i Kenya når....

• du våkner og lurer på hvor salutten ble av.......
  • du får dårlig tid til felles-frokosten om morningen, fordi du suller og diller og daller og lurer på om det er lurt å ta på sko med heler, med tanke på hvor mye det regnet i går....
  • de spiller både den kenyanske og den norske nasjonalsangen, og heiser 2 flagg på flaggheisingen......
  • når korpset som er fremst i toget ikke går, men sitter på en rød Land Rover
  • rømmegrøten smaker så godt osm den nesten aldri har smakt før....
  • det begynner å PØSE ned, tordne osv. rett etter at vi er ferdig med utelekene (og takk og lov for at vi var ferdige!)
  • dere sitter leeeeeeenge i kø på veien til Ambassadeboligen fordi det plutselig er så mye vann i veiene grunnet regnet, samt at det plutselig lå et tre i veibanen....
  • du sitter i Kibandaen nedenfor bassenget på den Norske Ambassadeboligen, spiser mat, snakker med folk, og har det fint
  
  
  

Pakking

Merkelig hvor fort tiden går. Det er et slikt voksen - uttrykk. Jeg syns det er litt skummelt at jeg nå er så enig med de. For jeg syns faktisk at tiden går fort. Litt for fort. Det faktum at jeg har vært her i dette landet i 9 mnd , 2 og en halv uke, og at jeg bare har korte 5 ½ uke igjen skremmer meg. Følelsen av tid som bare forsvinner er skremmende.

Jeg har ikke reist enda. Jeg har enda noen uker igjen, som jeg gleder meg til å ha her. Men mer og mer så ser jeg at jo - det skal nå bli litt kjekt å komme hjem også. Hjem å treffe familie og venner igjen. Det blir bra det.

Men jeg er ikke helt reiseklar enda. Først er det mye som skjer her. F. eks skal det pakkes…..og det er ikke barebare. Først måtte jeg jo skjønne kubikkregningen. Det skal sies at matte er det lenge siden jeg har holdt på med, og at det aldri har vært mitt sterkeste fag. Men det skremte meg litt hvor lang tid det tok før jeg begynte å skjønne denne kubikkregningen. Så måtte jeg få tak i noe å pakke i. Jeg har kjøpt meg en finfin boks på Nakumatt, så nå er det ”bare” pakking igjen innimellom alle andre ting som kommer til å skje her de siste ukene =)

 

"Hvor mange kubikk er denne kassen på mon tro?  Tenketenketenke, regneregneregne, AHA!"

Regnbue

I dag:
Noen damer på tur.
Litt regn.
Litt sol.
Regnbue.
Vakkert skaperverk.

Heia Tufte, og Tommy!

I desember var skolen på besøk til Mathare i anledning at kanal 24 var på besøk med "TufteTommy", og laget sendinger fra Nairobi. Ungene spilte fotball med barna fra slummen,
og det var god stemning.

Internatleder Ole Johan spurte om det gikk an å få sendt ut dette årets sesong av Tufte IL til Nairobi når den kom på DVD? Han fikk det skuffende svaret at nei, dette årets sesong kom ikke
på DVD. Men Tommy lovet å snakke med TvNorge ledelsen, og høre om det gikk an å få et eksemplar av programmet sendt ut til den Norske Skolen i Nairobi.

Det er en typisk ting som er lett å si, og fort å glemme,eller bare ikke gidde å gjennomføre.
Men Tommy viser seg altså å være mann for sine ord.
Så her for en liten stund siden kom altså årets 10 herlige episoder med 
Tufte IL i posten! 
Og jeg skal love dere at det er stas! Voksne som barn sitter og koser seg, og serien er på lånerunde til store deler av tomta!


Så takk til Tommy som ved å ikke bare tale, men også handle har gledet mange her på NCS!

Heia Tufte!