MORSOMME TING I KVARDAGEN:
Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg var tilbake i Kenya.
En helt vanlig tirsdag, på vei ned bakkene til toget.
Hva var det som gjorde at jeg plutselig fikk et lite flashback til Kenya?
Jo- det stod en gammel mann og tisset langs veien.....
Og jeg kjente jeg måtte nesten smile litt for meg selv.
Ikke at det er så fantastisk morsomt egentlig.
Men jo- litt morsomt er det.
Jeg ble aldri helt vant med det fenomenet- at enkelte plasser (kanskje særlig på landsbygda) gadd ikke mennene alltid gå bort fra veien for å strø noen dråper, det virket som om de bare så vidt gadd å snu ryggen til veien. Det hendte et par tre ganger at jeg tenkte "lurer på hva han egentlig står og ser på der borte, hvorfor står han med ryggen til veien?", før jeg oppdaget hva han gjorde, og snudde mitt eget blikk litt kjapt.
Så når jeg, og en annen dame kom klamprende på høye hæler (og 4 bein med hæler kan jo sikkert høres ut som en hel bataljon for en som letter litt på trykket, og skjønner han letter det på feil plass) akkurat mot der han stod, skjønner jeg egentlig ganske godt at han ble stressa. Det er jo ikke lov å gjøre slikt noe i Norge, på offentlig sted, og greier. Men istedenfor å si noen ord om akkurat det, fikk jeg altså et lite flashback til Kenya, noe som gjorde at jeg måtte smile litt for meg selv.
Det stod faktisk en mann og tisset langs veien på vei til toget i dag......
Saklig.
tirsdag, oktober 30, 2007
GLEDE 3
GLEDE
....over å kunne tenne et t-lys når jeg sitter og leser, trakte meg litt kaffe når jeg har lyst på, og sitte inne på kjøkkenet når det plask regner/hagler ned utenfor....
Innimellom er det ikke så dumt å styre studiedagene selv!
....over å kunne tenne et t-lys når jeg sitter og leser, trakte meg litt kaffe når jeg har lyst på, og sitte inne på kjøkkenet når det plask regner/hagler ned utenfor....
Innimellom er det ikke så dumt å styre studiedagene selv!
fredag, oktober 26, 2007
IRRITASJON 2
Jeg er ikke så lang.
166 cm rager jeg på mitt høyeste over bakken.
Jeg tenker ikke så ofte over det.
Selv er jeg like høy, og nesten høyere enn mamma og pappa.
Men jeg er altså ikke så lang.
Ikke at det gjør meg noe sånn egentlig.
Bortsett fra når jeg ikke rekker opp til noe, da kan jeg irritere meg litt.
Men det er en ting som IRRITERER meg.....og det er ikke at jeg ikke er så lang, men at nesten alle buksebein på bukser jeg kjøper/prøver er laget for høyere folk enn meg!! Jeg er altså stort sett medium el. large over rumpa og lårene på de buksene jeg kjøper. Men beina mine er liksom lengde small, eller no! HÅPLØST!
I går kjøpte jeg meg en bukse.
Buksa satt som et skudd.
Den var fin.
Jeg var fornøyd.
Helt til at jeg kom på at "ojda, den er jo altfor lang!"
Så hva skjedde, joda jeg måtte fint finne frem nål og tråd, og sy buksa opp.
Det irriterer meg litt. Egentlig endel. Å legge opp bukser som er for lange, er liksom hverken noe nytt, eller noe videre spennende.
Kanskje jeg får litt lengre bein dersom jeg spiser litt mer vitaminer, og langebrød?
Eller kanskje jeg bare må slutte å irritere meg, og innse at jeg mest sannynlig bare må fortsette med bukseoppleggingen...
166 cm rager jeg på mitt høyeste over bakken.
Jeg tenker ikke så ofte over det.
Selv er jeg like høy, og nesten høyere enn mamma og pappa.
Men jeg er altså ikke så lang.
Ikke at det gjør meg noe sånn egentlig.
Bortsett fra når jeg ikke rekker opp til noe, da kan jeg irritere meg litt.
Men det er en ting som IRRITERER meg.....og det er ikke at jeg ikke er så lang, men at nesten alle buksebein på bukser jeg kjøper/prøver er laget for høyere folk enn meg!! Jeg er altså stort sett medium el. large over rumpa og lårene på de buksene jeg kjøper. Men beina mine er liksom lengde small, eller no! HÅPLØST!
I går kjøpte jeg meg en bukse.
Buksa satt som et skudd.
Den var fin.
Jeg var fornøyd.
Helt til at jeg kom på at "ojda, den er jo altfor lang!"
Så hva skjedde, joda jeg måtte fint finne frem nål og tråd, og sy buksa opp.
Det irriterer meg litt. Egentlig endel. Å legge opp bukser som er for lange, er liksom hverken noe nytt, eller noe videre spennende.
Kanskje jeg får litt lengre bein dersom jeg spiser litt mer vitaminer, og langebrød?
Eller kanskje jeg bare må slutte å irritere meg, og innse at jeg mest sannynlig bare må fortsette med bukseoppleggingen...
lørdag, oktober 20, 2007
Glede 2
Reint sengetøy!
(ikke at jeg har for vane å ligge i skittent og kjipt sengetøy, og kommer fra et dårlig hjem, med dårlig hygiene, eller noe....men uansett hvordan jeg snur og vender på ordsettingen, så kommer jeg ikke forbi hvor fantastisk herlig det føles å legge seg i reint sengetøy!)
(ikke at jeg har for vane å ligge i skittent og kjipt sengetøy, og kommer fra et dårlig hjem, med dårlig hygiene, eller noe....men uansett hvordan jeg snur og vender på ordsettingen, så kommer jeg ikke forbi hvor fantastisk herlig det føles å legge seg i reint sengetøy!)
onsdag, oktober 17, 2007
Nytt prosjekt.....
Jeg starter et nytt prosjekt.
Prosjektet heter : Hilde blogger om ting hun gleder seg over, og gremmes over.
Innholdet kommer til å inneholde alt fra store ting, til små ting i hverdagen min. Et skilt jeg går forbi, et ord, noe jeg liker å gjøre, eller ikke liker etc. Vist i bilder eller ord.
Målet er hyppigere innlegg, med små biter fra livet mitt. Kanskje kan dere bli bedre kjent med meg. Kanskje kan jeg gjøre også dere oppmerksom på ting i deres hverdag, ved å peke på ting i min egen.
Det handler om å åpne øynene, og fortelle dele det man opplever.
Mine damer og herrer, jeg gir dere herved:
Hva Hilde gleder, og irriterer seg over i hverdagen!
GLEDE 1.
Ikke fordi det er den største gleden, men bare fordi det ble slik i dag.
PUSLESPILL !
Hvilken fantastisk herlig oppfinnelse! Total avkobling og rekreasjon, jeg og Astrid (pcèn min) sammen ved puslespillet, hun spiller musikk for meg, og jeg nyter livet. Kobler av. Snakker litt med Gud. Gjør noe som ikke er nyttig i seg selv - å få noen brikker til å passe sammen. 1500 brikker står det utenpå kartongen.
Slik lå jeg an litt før i kveld. Nesten ferdig, og jeg kjente jeg ble ivrigere og ivrigere.....
Men hva skjedde? 
IRRITASJON 1 kom snikende......det var ikke 1500 biter i esken.....men 1499.
Saklig! Ser dere hullet midt i fjellet? Så nå er bare spørsmålet om brikken ligger en eller annen lur plass der jeg har puslet, eller om det er min søster som har mistet den...det er hennes puslespill nemlig.
tirsdag, oktober 16, 2007
Historien om korleis ordet pullover vart til....
Historien om korleis ordet pullover vart til....
(Fritt fortalt etter Hilde sin fantasi)
Det var eingong ein mann (Per) og ei kone(Anna) som emigrerte til USA. Ikkje kunne dei språket, og ikke kjente dei nokon, men dei var full av pågangsmot, og positive som få.
Jammen fekk dei kjøpt seg ein båtbillett, og kom seg avgårde til USA. Mulighetene sitt land, kor alt var annleis, stort og flott. Og gjekk det vel ikkje så at mannen fekk seg ein jobb og. Naboane der de fekk leige seg eit rom var og eit ektepar fra Norge som skulle ut og prøve lukka i den store verden. Så da hadde dei jammen fått seg venner også.
Da det hadde gått nokre veker, vart det med eit så kaldt der borte i "stæiten" som han Per brukte å sei. Han hadde reist i sommerskjorta, gensaren og jakka vart seld for å få pengar til billetten, og no var det rett ut sagt vorte kaldt! Kven skulle vel trudd det, at det kunne ikkje var sumar og grøne engar heile året borte i "stæiten".
"Du får no gå og sjå om du finn deg ein gensar når du får lønn, Perèn" sa ho Anna til han Per. "Me har ikkje så mykje å rutta med, men du kan jo verta låk, og kem skal vel kunne tjena så me har til salt i grauten då?"
Jau, han syns no det var litt ergerlig han Per. Tenk at han hadde seld den gode ull genseren som mor hans hadde strikka til han, og at han måtte gå avstad og kjøpa seg ein ny ein! I "stæiten"! Men når lønningsdagen kom, tuslet han av garde for å finne seg noko anna enn ho Anna som kunne halde han varm.
Han gjekk inn i ein forretning, og såg seg litt rundt.
"Nei, sjå dar", tenkte han med seg sjøl der han stod.
"Eg trur jammen da e fleire enn oss som har skralt med penga, den gensaren der har no visst ikkje armar". Han funderte litt på det, mens kikket seg rundt i butikken.
"Eg lure meg på om den gensaren e billegare enn dei andre, sidan det ikkje va nåkke arma på den", tenkte Per`en. Han gjekk bort til butikkmannen og spurte.
"Du, ka koste ein sånn dar" sa Per, og peikte.
"Oh you like that one?" sa butikkmannen.
"Hæ?" sa Per`en. Han var langt frå stø i det nye språket, men peikte nok ein gang bort på gensaren utan armar.
"You can try it on" sa butikkmannen, og henta gensaren ned til Per`en.
"Nei, no veit eg rett ikkje kan han meine" sa han Per halvhøgt til seg sjølv.
"Just pull it over your head and try" sa butikkmannen. Perèn såg forvirra på butikkmannen. "Pull it over", sa butikkmannen og peikte på genseren. Per`en såg framleis forvirra bort på butikkmannen.
"P U L L O V E R" sa butikkmannen så tydelig han kunne, og peikte på genseren. Per`en såg framleis forvirra bort på butikkmannen.
"50 cent" sa butikkmannen oppgitt. Dette hadde han no slett ikkje tid til, ein som ikkje var heilt rett i hovudet. Ein utlending i sumarskjorte. Han kunne no vist rettelig trengje noke til å halde han varm. Men ditta forstod han Per, og han var særs nøgd med den gode prisen han fekk. Han slengde myntene i disken, tok genseren på seg, og gjekk heim til ho Anna.
"Neimen Per`en, ka e du for mirakels du har kjøpt deg?" sa ho Anna då han kom heim.
"Ein genser utan armar?"
Perèn skjønte at ho Anna kanskje ikkje var heilt nøgd, ut frå tonefallet ho brukte.
"Neida Anna" sa han Per. "Da e no vel ikkje nokken genser må du vel veta, da e ein Pullover." "Han skal vera sånn".
"Skal han vera sånn?" sa ho Anna litt spakare i målet.
"Jau, han skal vera sånn. Da e ein PULLOVER, må du forstå" sa han Per`en.
"Jaja, sa ho Anna, da var no ein fin Pullover du hadde kjøpt deg då, Per`en."
Og Anna snakka med nabokona, og sendte brev heim om den nye genseren som Per`en hadde kjøpt i forretninge i "stæiten", som slettes ikkje hadde nokon armar, men som heller ikkje var ein retteleg gensar, men ein PULLOVER.
Og slik fikk vesten uten knappar, eller genseren som ikke har armar, alt ettersom korleis du snur og vrir på det, navnet Pullover langs det ganske lange strilalandet i Noreg.
( fra ordoka på nettet:pullover m2 (eng., av *pull 'trekke' og over 'over') strikket overdel med el. uten ermer, jf slippover)
(Fritt fortalt etter Hilde sin fantasi)
Det var eingong ein mann (Per) og ei kone(Anna) som emigrerte til USA. Ikkje kunne dei språket, og ikke kjente dei nokon, men dei var full av pågangsmot, og positive som få.
Jammen fekk dei kjøpt seg ein båtbillett, og kom seg avgårde til USA. Mulighetene sitt land, kor alt var annleis, stort og flott. Og gjekk det vel ikkje så at mannen fekk seg ein jobb og. Naboane der de fekk leige seg eit rom var og eit ektepar fra Norge som skulle ut og prøve lukka i den store verden. Så da hadde dei jammen fått seg venner også.
Da det hadde gått nokre veker, vart det med eit så kaldt der borte i "stæiten" som han Per brukte å sei. Han hadde reist i sommerskjorta, gensaren og jakka vart seld for å få pengar til billetten, og no var det rett ut sagt vorte kaldt! Kven skulle vel trudd det, at det kunne ikkje var sumar og grøne engar heile året borte i "stæiten".
"Du får no gå og sjå om du finn deg ein gensar når du får lønn, Perèn" sa ho Anna til han Per. "Me har ikkje så mykje å rutta med, men du kan jo verta låk, og kem skal vel kunne tjena så me har til salt i grauten då?"
Jau, han syns no det var litt ergerlig han Per. Tenk at han hadde seld den gode ull genseren som mor hans hadde strikka til han, og at han måtte gå avstad og kjøpa seg ein ny ein! I "stæiten"! Men når lønningsdagen kom, tuslet han av garde for å finne seg noko anna enn ho Anna som kunne halde han varm.
Han gjekk inn i ein forretning, og såg seg litt rundt.
"Nei, sjå dar", tenkte han med seg sjøl der han stod.
"Eg trur jammen da e fleire enn oss som har skralt med penga, den gensaren der har no visst ikkje armar". Han funderte litt på det, mens kikket seg rundt i butikken.
"Eg lure meg på om den gensaren e billegare enn dei andre, sidan det ikkje va nåkke arma på den", tenkte Per`en. Han gjekk bort til butikkmannen og spurte.
"Du, ka koste ein sånn dar" sa Per, og peikte.
"Oh you like that one?" sa butikkmannen.
"Hæ?" sa Per`en. Han var langt frå stø i det nye språket, men peikte nok ein gang bort på gensaren utan armar.
"You can try it on" sa butikkmannen, og henta gensaren ned til Per`en.
"Nei, no veit eg rett ikkje kan han meine" sa han Per halvhøgt til seg sjølv.
"Just pull it over your head and try" sa butikkmannen. Perèn såg forvirra på butikkmannen. "Pull it over", sa butikkmannen og peikte på genseren. Per`en såg framleis forvirra bort på butikkmannen.
"P U L L O V E R" sa butikkmannen så tydelig han kunne, og peikte på genseren. Per`en såg framleis forvirra bort på butikkmannen.
"50 cent" sa butikkmannen oppgitt. Dette hadde han no slett ikkje tid til, ein som ikkje var heilt rett i hovudet. Ein utlending i sumarskjorte. Han kunne no vist rettelig trengje noke til å halde han varm. Men ditta forstod han Per, og han var særs nøgd med den gode prisen han fekk. Han slengde myntene i disken, tok genseren på seg, og gjekk heim til ho Anna.
"Neimen Per`en, ka e du for mirakels du har kjøpt deg?" sa ho Anna då han kom heim.
"Ein genser utan armar?"
Perèn skjønte at ho Anna kanskje ikkje var heilt nøgd, ut frå tonefallet ho brukte.
"Neida Anna" sa han Per. "Da e no vel ikkje nokken genser må du vel veta, da e ein Pullover." "Han skal vera sånn".
"Skal han vera sånn?" sa ho Anna litt spakare i målet.
"Jau, han skal vera sånn. Da e ein PULLOVER, må du forstå" sa han Per`en.
"Jaja, sa ho Anna, da var no ein fin Pullover du hadde kjøpt deg då, Per`en."
Og Anna snakka med nabokona, og sendte brev heim om den nye genseren som Per`en hadde kjøpt i forretninge i "stæiten", som slettes ikkje hadde nokon armar, men som heller ikkje var ein retteleg gensar, men ein PULLOVER.
Og slik fikk vesten uten knappar, eller genseren som ikke har armar, alt ettersom korleis du snur og vrir på det, navnet Pullover langs det ganske lange strilalandet i Noreg.
( fra ordoka på nettet:pullover m2 (eng., av *pull 'trekke' og over 'over') strikket overdel med el. uten ermer, jf slippover)
onsdag, oktober 03, 2007
....Jeg hadde helt glemt....
Jeg hadde helt glemt.......
Sommeren gikk så fort, og plutselig var det høst, og regnet bøttet ned.
Jeg syns det var kjipt, og lengtet til varmere strøk.
Nå har det vært noen fantastisk fine høstdager, og plutselig husker jeg det jeg hadde glemt......
....Jeg hadde glemt hvor fint det er med en klar fin høstdag. Blå himmel, sol, og mulighet for å ta seg fri en dag fra studiene for å gå på fjellet, og bare være....alene eller f. eks sammen med pappa...
....Jeg hadde glemt hvor kjekt det er å gå i mørke ute om kvelden, god og varm i jakke, lue og fargerike skjerf, puste inn kald luft, se på stjernene (de jeg ser forbi gatelysene vel og merke) og nyte følelsen av kald høstkveld, den fine stemningen, og la tankene fly......
.....Jeg hadde glemt at også barna er ute etter at det er blitt mørkt, og at når man går forbi en fotballbane, så er flomlysene på, og fotballtreningen igang....
....Jeg hadde glemt hvor fantastisk kjekt det er med en kopp kakao, eller te, når det ikke bare er mørkt ute, men også er kaldt, eller når regnet pisker mot rutene.....
....Jeg hadde glemt at det ikke bare er regn, eller snø som kan falle ned over hodet ditt når du er ute og går, men også høstfargede blader fra trærne.....
....Jeg hadde glemt at høsten ikke er grå, men at den er gyllen, og har mange og vakre farger.....
....Jeg hadde glemt.....så fint at det ikke forble i glemselen, men at jeg kom på det igjen!
Sommeren gikk så fort, og plutselig var det høst, og regnet bøttet ned.
Jeg syns det var kjipt, og lengtet til varmere strøk.
Nå har det vært noen fantastisk fine høstdager, og plutselig husker jeg det jeg hadde glemt......
....Jeg hadde glemt hvor fint det er med en klar fin høstdag. Blå himmel, sol, og mulighet for å ta seg fri en dag fra studiene for å gå på fjellet, og bare være....alene eller f. eks sammen med pappa...
....Jeg hadde glemt hvor kjekt det er å gå i mørke ute om kvelden, god og varm i jakke, lue og fargerike skjerf, puste inn kald luft, se på stjernene (de jeg ser forbi gatelysene vel og merke) og nyte følelsen av kald høstkveld, den fine stemningen, og la tankene fly......
.....Jeg hadde glemt at også barna er ute etter at det er blitt mørkt, og at når man går forbi en fotballbane, så er flomlysene på, og fotballtreningen igang....
....Jeg hadde glemt hvor fantastisk kjekt det er med en kopp kakao, eller te, når det ikke bare er mørkt ute, men også er kaldt, eller når regnet pisker mot rutene.....
....Jeg hadde glemt at det ikke bare er regn, eller snø som kan falle ned over hodet ditt når du er ute og går, men også høstfargede blader fra trærne.....
....Jeg hadde glemt at høsten ikke er grå, men at den er gyllen, og har mange og vakre farger.....
....Jeg hadde glemt.....så fint at det ikke forble i glemselen, men at jeg kom på det igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
