Kjære mannen i kassen på Kiwi

Mannen i kassen ser litt usikker på meg.
"Ehhhh, nei det tror jeg ikke vi har" sier han med spørsmålstegn i stemmen. "Vi har sånn Telenor, og sånt annet, hva heter det nå igjen....."
 
"Netcom " hjelper jeg mannen. " Men du er sikker på at dere ikke har Celtel kontantkort?"

Han ser litt forvirret ut.

Mannen er mørk. Afrikaner. Språket er norsk, med innvandrer dialekt. Og jeg står altså i kassen på Kiwi.

Plutselig skjønner jeg at jeg har gjort en tabbe. Det finnes ikke noe nettverk i Norge som heter Celtel. Ihvertfall ikke såvidt jeg vet......i Kenya derimot........
Jeg blir stående og stamp. Kommer ikke på hva det andre mobilnettverket heter. Det som jeg bruker i Norge. Det som jeg skal kjøpe kontantkort til. Det som ikke heter Celtel men noe som ligner veldig. Ihvertfall i begynnelsen av navnet.

Jeg burde jo ha husket det. At CHESS kontantkort (som er min midlertidige løsning til jeg får ordnet med abb.) kjøpes på Narvesen. Og at det ikke heter Celtel, men Chess.

Så kjære mannen i kassen på Kiwi. Jeg beklager at jeg forvirret deg. Celtel finnes i Øst-Afrika. Chess er her. Og dere har ikke de kontantkortene på Kiwi.

Så nå er mobilen min oppe og går igjen med det gamle mobilnr mitt. Dersom dere har slettet det, kan dere søke meg opp på telefonkatalogen. Og ja, jeg har CHESS abb., ikke Celtel.......

I går, i dag, i morgen

Skolen er ferdig. Sommerferien har begynt. Og folk reiser. Hjem til Norge, enten på ferie, eller de er på flyttefoten. Jeg er fremdeles i Nairobi. Skjønt det er ikke lenge igjen. Bare tre korte dager (altså onsdag kveld), så setter jeg meg også på flyet nordover.

Så hva har skjedd siden sist?
Det har vært Grand Prix. Fredagsklubb-filmen ble ferdig i tide, og vi har hatt fremvisning på den. Det har vært avskjedskaffe. Vi har hatt fellesperiode, og mange ting som har skjedd på tomta. Og ikke minst så har vi hatt skolefest. Den store festen hvor fremvisning av skuespillet ”Kardemommeby” fant sted. Det har vært øvd og øvd og øvd og øvd. Og jeg har (som pianist og ansvarlig for sang) hatt kardemommesanger på hjernen 2 uker i strekk…..FANTASTISK flinke unger, og utrolig artig!


Akkurat nå:
”Dette er siste gang jeg gjør ……i Kenya” er en strofe som raser gjennom hodet mitt titt og ofte for tiden. I dag var det siste gang på Habasha og spise Etiopisk mat. I går var det siste gang jeg kjørte selv i trafikken (kjøreforbud de siste dagene før avreise i tilfelle av at du skulle få trøbbel i trafikken). Det var forhåpentligvis siste gang jeg irriterte meg over ineffektiviteten i kassen på Nakumatt. Siste gang på Java for å ha verdens beste jordbærmilkshake, siste gang på brukt`n for å handle klær. Og jeg kunne ha fortsatt. Listene er lange. Og heldigvis er de ikke bare over hva jeg reiser fra, men også over hva jeg gleder meg til å komme hjem til! ”Jeg gleder meg til…..” tanker kommer kanskje ikke like ofte susende som ”dette er siste gang jeg gjør….” men de er der. Og det er godt.

-Noen er det lett å si adjø til. ”Vi snakkes til sommeren!”- det er de som kommer på misjonærkonferansen i sommer, eller som jeg vet det blir lett å holde kontakten med.
-Noen er det litt vanskeligere å si adjø til. ”God ferie, lykke til videre”. Det er de som jeg ikke er sikker på når jeg ser igjen, eller hvordan det blir å holde kontakt.
-Noen er det vanskelig å si adjø til. ”Ser vi deg igjen her i Kenya Hilde?” Det er de nasjonale, som ikke skal til Norge, og lurer på om jeg kommer ut igjen om noen år. Det er det bare Gud som vet svarene på, og svarene mine til de blir deretter…….svevende…..

Kanskje blir dette siste blogg-innlegget før jeg reiser hjem.

Året mitt her i Kenya kan ikke oppsummeres på noen enkel måte. Mange opplevelser, mange inntrykk, utfordringer, gleder, osv. Men jeg konkluderer med at jeg har hatt et fantastisk år her i Kenya, og jeg ville ikke vært det foruten.

Om jeg kommer til å blogge videre selv om jeg reiser hjem? Det gjør jeg nok. Kanskje blir ikke bildene og historiene fra hverdagslivet like spennende. Men de kommer til å være der.
So stay tuned!

Baller i luften, og ny kjole...

Man kan si mye om de siste dagene her i Nairobi.
Det er mange baller i luften.
Mye som skal gå i boks før det blir hjemreise.
I går var det tid for avslutningsfest for oss voksne som har bodd på tomta i Nairobi dette året. Vi fikk beskjed om å stille sultne, og kledd i galla-klær. Og makan til fest er det lenge siden jeg har vært borti! Taler, sang, tre retters middag, stivpyntet bord, trivelige folk, osv. De skal ha skryt, disse fantastiske kollegaene som skal være her litt lengre, og som laget til festen for oss andre.
Grunnet at vi skulle finne frem fintøyet, fikk jeg altså en gylden anledning til å innvie min ny-ferdig-sydde kjole. Og ja jeg er minst like STRÅLENDE fornøyd med den som det ser ut som på bildet. Igjen- 1000 takk til Bodil og hennes "sykunnskaperhjelpsomhetlærervilligvekk!" Jeg har tatt noen sting, kan man si, men jeg hadde nok ikke visst helt hvor de skulle vært, hadde det ikke vært for Bodil! Så med dette kan vi vel kanskje si at "hvordan sy kjole kurs 1" er avsluttet.

Ellers så heter noen av ballene ¨som foreløpig er i lufta filming med fredagsklubb, Grand Prix, og Kardemomme-by.
Nok av kjekke ting å gjøre på, med andre ord!

Reiselærervikar!

Ja, jeg har vær reiselærervikar. Og jeg har faktisk vært hjemme en uke siden det......Jeg burde ha skrevet tidligere, jeg vet. Men nå kommer det en kjapp en.

Før skoleuken begynte, fikk jeg sjangse til å være med Skuli på Gudstjeneste. Og hvilken gudstjeneste! Fullt liv i kirken, sang og glede, barnedåp, voksendåp, konfirmasjon, og nattverd. Heiheihei. Det var kjempekjekt å få være med på!



Og hvilken utsikt når vi kjørte oppover oppover "der som ingen skulle tru at nokon kunne bu", før vi fant kirken!


Dette er kanskje verdens greieste elev(?) Det var ihvertfall alle tiders å være lærervikar for denne jenta! Her er det flittig løkkeskrift-arbeid!


Og dette er skolestua! Småkoselig!


Ellers så går det litt i 100 for tiden. Og nå har jeg visst ikke tid til mer akkurat nå.....for nå er det øving til Kardemommeby!