Ting som får meg til å smile

tirsdag, februar 19, 2008

Jeg har ikke nyttårsforsett.
Derimot har jeg mål. Jeg hadde mål for høsten 2007, og nå har jeg altså mål for våren 2008.
Hvorfor?
Fordi jeg er en feiging. Fordi jeg kan være treig. Fordi jeg trenger å pushe meg selv.

Det er kanskje ikke dette folk forbinder med meg. Utenpå kan jeg være ganske frimodig, frittalende, og kan nok virke som en som både har mål og ambisjoener.
Jeg er dette også.
Men jeg er også litt feig, litt redd for nye ting, litt småtreig til tider, og, ja, jeg kan trenge å pushe meg selv.

Så derfor - mål.

Et av målene for våren 2008 er å utfordre meg selv på å gjøre ting som ender med å være kjekke, men som jeg syns er skummelt å hive meg på. Å tørre å sette meg selv i en litt ubehagelig situasjon. Jeg har også som mål å lære meg nye ting.

Dette har blant annet resultert i at jeg har begynt på dansekurs (standard og latin-dans) uten å kjenne noen som helst....skummelt som bare fy de første gangene, men utrolig kjekt!
Jeg har også et stadig pågående mål om å lære meg å strikke. Jeg har gått fra tovede tøfler, via lue (her lørte jeg både vridd rett, og vrange masker) til mitt nye prosjekt som nå er sokker.

I går tok jeg en ny utfordring, og ble med på løpskarusellen. En hel haug med folk i lange(eller korte) løpesteg (jogging for min del) 5 eller 10 km løype ved Fana stadion. Jeg angret som en hund rett før start.....hvorfor? Jeg satte meg selv i en ubehagelig situasjon...ikke bare skulle jeg løpe 5 km, men i hodet mitt har jeg en tanke om at jeg bør være i god form (noe jeg egentlig ikke er), og at når det er konkurranse, da må man virkelig prestere store ting.
Men jeg utfordret meg selv...og det ble kjekt! Kanskje ikke før etterpå, men da var jeg så sinnsykt fornøyd med å ha gjennomført. Ikke at tiden var noe å skryte av, men jeg gjorde det.

Det er så rart hvordan jeg skaper meg noen sperrer i hodet mitt, hvordan noe som blir så kjekt kan oppleves så skummelt og ubehagelig på forhånd. Jeg trenger mål. Fordi jeg ikke er bare frimodig, frittalende, og målrettet. Fordi jeg også er litt feig, småredd for nye ting og treig.
Men hvem er vel ikke det av og til?

4 kommentarer:

Anonym sa...

Eg e stolt av deg, eg, Hilde :)
Veldig stolt!!!

Liv Jorunn sa...

Steikje, du er flink!

Hilde sa...

Vel, vet vel ikke hvor mye det er å være stolt av, eller hvor flink jeg er.

Men jeg trenger å utfordre meg selv litt ihvertfall:)
så sånn e no det!

bodilb sa...

Hei på deg!

Godt jobbet Hilde. Jeg fryktet jo at det strikkekurset skulle falle på meg, men når jeg kommer til bake, har du vel lært både fellinger og kast. Lurt med sånne mål, kanskje jeg burde sette meg ett jeg også...

Hilsen Bodil