oppdagelsesreisende i bøker

Jeg liker å lese bøker.

Da jeg var liten pløyde jeg gjennom store deler av biblioteket på barneskolen, før jeg fikk øynene opp for Bergen offentlige bibliotek, og dets magikk.
Følelsen av å gå mellom hyller og store mengder av bøker, med en visshet om at du kan rekke ut hånden, velge hvilken som helst bok, og den vil inneholde en helt ny verden. Det er en oppdagelsesreisendes følelser. Kribling i magen. Er denne boka kjedelig? Får den meg til å sovne? Eller kommer den til å sluke meg, eller evnt. jeg sluke den?

Og hvordan oppdager man hva som er på innsiden av boka? Når man står på et bibliotek på en lørdag formiddag under handlerunden, og med en mamma som står og tripper......hvordan kan man oppdage at en bok er spennende eller god? Går det an å oppdage det mellom ordene på baksiden? Eller viser omslaget det?

Denne jula har jeg også lest.......det er en herlig befriende følelse å kunne sette seg ned med en skjønnlitterær bok, som (i motsetning til faglitteraturen som oftest knytter oss fast til denne jorda) løfter deg avgrde på en underlig reise. Og du vet ikke hvor den havner, før du har lukka boka og er ferdiglest.

To Blå av Eli Sol Vallersnes
Harry Potter and the Half-Blood Prince av J.K.Rowling
Snø vil falle over snø som har falt av Levi Henriksen

Dette er leselista mi som er tilbakelagt foreløpig i julen......og fremfor meg på det nye året, før faglitteraturen tar helt over igjen, finnes

Buzz Aldrin.......
og kanskje Narnia bøker.........

Og ja, jeg drømmer om et bibliotek-rom i det huset jeg engang skal bo i. Det er ein lita jente sine drømmer, med store hyller, fylt av spennende eventyr som bare venter på å bli lest, nye verdener som venter på å bli oppdaget. Et rom med bøker, en god stol, leselys, og kanskje en kopp te. Det er ikke sikkert at drømmen blir virkelighet. Men som en tankeflukt, som mitt eget lille eventyr, ikke i bokform, men i fantasien er den mye verdt, og vil fremdeles taes vare på.