Vi går ned igjen fra det høye fjellet. Det går fortere enn det gikk oppover.
Hilde liker likevel nesten dårligere å gå nedover. Det er så forskrekkelig bratt, og så uendelig mange løse steiner som triller avgårde. Men ned kommer vi. På veien ned må vi stadig ta av noen plagg. Solen har stått opp. Denne sommerfuglen har på underlig vis klart å kommer seg høyt opp i fjellsiden. Helt opp til snøen. Den har hverken ullundertøy, eller annet til å holde kulden ute, og når Hilde kommer tuslende forbi er den rimelig død. Vakker er den likevel. Og på en måte er det like absurd med en sommerfugl i snøen langt opp mot toppen på mnt Kenya, som det er å gå i ull og fryse like under ekvator. Etter et par timer i bratt nedoverbakke er lårene rimelig mørbanka, og det er
GODT å være nede igjen. Skjønt, helt nede er vi jo ikke akkurat.
Vi spiser frokost, pakker om i sekkene, og fortsetter turen nedover. Været er fremdeles helt fantastisk. Den 16 km lange etappen fra 4200 til 3300 skal tilbakelegges i løpet av dagen. Vi går jevnt og trutt. det går fortere ned, vi trenger ikke å tenke på høyden. Landskapet skifter, vi går forbi små bekker, "palmevekster" og blomster. Utsikten skifter, vi ser ikke lenger toppen like godt bak oss, men fremfor oss ser vi utover er vakkert slettelandskap. Etter 5 timer kommer endelig tilbake til "old Moses" hytta. Beina er slitne.
Søndag: etter en god natts søvn er vi klare til siste etappen av turen. 2 timer og 700 høydemeter ned igjen til bilene.
Vi er kjempefornøyde ! En fantastisk tur til et fantastisk fjell!
Her er de som var med på turen.
Eller nei, forresten, vent litt. Vi var nok noen flere. Der har seg nemlig slik at vi hadde med kokk, guider,
og bærere. Uten de hadde vi ikke kommet opp. Vi var 12, de var 20. I tillegg til å bære våre ting, bar de sine egne ting, i tillegg til maten. De laget tre retters middag langt oppå fjellet, og sørget for at vi kom oss opp på toppen.
HER er alle de som var med på turen, både de som var der på jobb, og oss andre betalende.
Mnt Kenya er ikke noe tullefjell. Det er vilt, og vakkert.Et fantastisk fjell!
Turen går i rolig tempo. Etter noen timer begynner vi å bli slitne. Vil vi egentlig dette? Vi er oppe på toppen til soloppgang kl halv 7. Ikke bare er alle 12 kommet opp på 4985 DEILIGE m.o.h. vi har også kommet opp til en FANTASTISK utsikt. Soloppgang, og god sikt, vi ser faktisk helt til Kilimanjaro! Det er vakkert, det er herlig! Høyeste toppen i Kenya, og vi er der!
Hilde liker likevel nesten dårligere å gå nedover. Det er så forskrekkelig bratt, og så uendelig mange løse steiner som triller avgårde. Men ned kommer vi. På veien ned må vi stadig ta av noen plagg. Solen har stått opp. Denne sommerfuglen har på underlig vis klart å kommer seg høyt opp i fjellsiden. Helt opp til snøen. Den har hverken ullundertøy, eller annet til å holde kulden ute, og når Hilde kommer tuslende forbi er den rimelig død. Vakker er den likevel. Og på en måte er det like absurd med en sommerfugl i snøen langt opp mot toppen på mnt Kenya, som det er å gå i ull og fryse like under ekvator. Etter et par timer i bratt nedoverbakke er lårene rimelig mørbanka, og det er GODT å være nede igjen. Skjønt, helt nede er vi jo ikke akkurat.
Java House for Milkshake og muffins.......de to m-ene=)
Tøff type!
Ikke at jeg har sett den, og tenkt "aha...der har vi deg, ja", heller ikke kan jeg huske å ha vært borti den. Men det har jeg altså. Den har nemlig satt fra seg noen merker i fjeset mitt.
