I går, i dag, i morgen

Skolen er ferdig. Sommerferien har begynt. Og folk reiser. Hjem til Norge, enten på ferie, eller de er på flyttefoten. Jeg er fremdeles i Nairobi. Skjønt det er ikke lenge igjen. Bare tre korte dager (altså onsdag kveld), så setter jeg meg også på flyet nordover.

Så hva har skjedd siden sist?
Det har vært Grand Prix. Fredagsklubb-filmen ble ferdig i tide, og vi har hatt fremvisning på den. Det har vært avskjedskaffe. Vi har hatt fellesperiode, og mange ting som har skjedd på tomta. Og ikke minst så har vi hatt skolefest. Den store festen hvor fremvisning av skuespillet ”Kardemommeby” fant sted. Det har vært øvd og øvd og øvd og øvd. Og jeg har (som pianist og ansvarlig for sang) hatt kardemommesanger på hjernen 2 uker i strekk…..FANTASTISK flinke unger, og utrolig artig!


Akkurat nå:
”Dette er siste gang jeg gjør ……i Kenya” er en strofe som raser gjennom hodet mitt titt og ofte for tiden. I dag var det siste gang på Habasha og spise Etiopisk mat. I går var det siste gang jeg kjørte selv i trafikken (kjøreforbud de siste dagene før avreise i tilfelle av at du skulle få trøbbel i trafikken). Det var forhåpentligvis siste gang jeg irriterte meg over ineffektiviteten i kassen på Nakumatt. Siste gang på Java for å ha verdens beste jordbærmilkshake, siste gang på brukt`n for å handle klær. Og jeg kunne ha fortsatt. Listene er lange. Og heldigvis er de ikke bare over hva jeg reiser fra, men også over hva jeg gleder meg til å komme hjem til! ”Jeg gleder meg til…..” tanker kommer kanskje ikke like ofte susende som ”dette er siste gang jeg gjør….” men de er der. Og det er godt.

-Noen er det lett å si adjø til. ”Vi snakkes til sommeren!”- det er de som kommer på misjonærkonferansen i sommer, eller som jeg vet det blir lett å holde kontakten med.
-Noen er det litt vanskeligere å si adjø til. ”God ferie, lykke til videre”. Det er de som jeg ikke er sikker på når jeg ser igjen, eller hvordan det blir å holde kontakt.
-Noen er det vanskelig å si adjø til. ”Ser vi deg igjen her i Kenya Hilde?” Det er de nasjonale, som ikke skal til Norge, og lurer på om jeg kommer ut igjen om noen år. Det er det bare Gud som vet svarene på, og svarene mine til de blir deretter…….svevende…..

Kanskje blir dette siste blogg-innlegget før jeg reiser hjem.

Året mitt her i Kenya kan ikke oppsummeres på noen enkel måte. Mange opplevelser, mange inntrykk, utfordringer, gleder, osv. Men jeg konkluderer med at jeg har hatt et fantastisk år her i Kenya, og jeg ville ikke vært det foruten.

Om jeg kommer til å blogge videre selv om jeg reiser hjem? Det gjør jeg nok. Kanskje blir ikke bildene og historiene fra hverdagslivet like spennende. Men de kommer til å være der.
So stay tuned!