God Jul

Det er lille julaften kveld. Mørkt og gufsent ute - det regner. Selvfølgelig regner det. Vi bor ikke i regnværsbyen Bergen uten grunn. Jeg har nettopp kommet inn døren -koret til mine kjære foreldre har sunget julen inn.

Og jeg vet at morgendagen ikke bringer sammen sitrende fryd som den pleide å gjøre dengang da jeg var barn. Forventningen til julekvelden gjør meg ikke elektrisk og gir meg gåsehud slik det pleide å gjøre. Den barnslige forventningen til gavene har jeg vokst av meg. Ikke at jeg ikke liker å få pakker. Jeg syns fremdeles det er kjekt (hvem gjør vel ikke det) - og på så mange måter er jeg et barn i forkledning som voksen. Fordi jeg fremdeles gleder meg med en barnslig glede over de små tingene ved jul.
Å sette frem et fat med snop og marsipan som jeg har vært med å lage.
Å finne frem julegavene under treet.
Å høre på Plutti Plutti Plott.
Å pynte seg før man går i kirken.
Julelys i vinduer og stuer rundt oss.
Mamma sine småkaker.
Smultringbakst....listen er lang....

Og likevel - på tross av all denne barnslige fryden over små ting så har jeg vokst av meg den sitrende fryden - den enorme forventningen til selveste julekvelden som jeg pleide å kjenne på som barn. Den har likevel ikke bare forsvunnet i løse luften. men blitt erstattet av andre følelser.
Glede over at det engang ble født en frelser i Betlehem.
Glede over familie.
Finpyntet familie som spiser festmiddag sammen.
Høytidsstemning.

Så selv om den sitrende frydefulle forventningen har forsvunnet - så kjenner jeg at jeg gleder meg til julaften. Og at jeg er takknemlig. Takknemlig for at det faktisk ble født en frelser. Takknemlig for familie og venner - for at jeg har mange å dele gleder med. Takknemlig for at vi har mat å spise, og gaver å gi. Takknemlig.

Kjære blogglesere - jeg ønsker dere alle en God Jul. Måtte den bli fylt av glede og takknemlighet."I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. "