Det er ikke alltid så lett å skulle forklare til ikke-kristne kollegaer og venner hvorfor jeg nå skal på bibelskole.
Hvorfor jeg ikke tar mer utdannelse, eller søker jobb.
Hvorfor jeg prioriterer å bruke 10 uker og en god del penger for å være med Gud. For å bli bedre kjent med han.
Hvorfor jeg gjør noe som for så mange virker ulogisk, og som bortkastet tid.
Det hadde vært lettere å forklare et teologistudie.
Eller, når de hører at det er friluftsliv involvert så blir de fleste gira. "åja, nesten som en leirskole" er en gangske vanlig kommentar.
En av mine kollegaer spurte om timeplanen. Og når jeg forklarte at vi blant annet hadde lovsang, og bønn, og "stilletid" spurte vedkommende meg og det ble omtrent som selvmeditasjon?
Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at det hadde det vært, hadde det ikke vært for at Gud var tilstede. At det ikke var meg selv, men sammen med han man skal bruke tid.
Men dersom man ikke tror at Gud fins, eller har tenkt over det, så er det faktisk ikke så lett å hverken forklare eller forstå.
Det har vært mange spørsmål de siste månedene om hva jeg skal til høsten.
Og i morgen reiser jeg.
På bibelskole.
For å bruke mer tid med Gud, bli bedre kjent med han.La han få prege meg og livet mitt enda mer.
Ulogisk for mange kanskje, men jeg kjenner jeg har tro for at det skal bli skikkelig bra.
Jeg gleder meg :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Veldig lykke til der oppe:) Tenker på deg! Og skulle gjerne hengt meg på:) Godklem til deg
Legg inn en kommentar