om selvfølgeligheter

Da er det en ny dag, med nye muligheter!
Og jeg synes selv jeg sov bort halve dagen og halve mulighetene (noe som jeg forsåvidt gjorde også)

Er det ikke merkelig? hvor selvfølglig vi tar verden?
At vi står opp hver morgen, at vi får nye muligheter, at vi kan våkne hver dag med Guds kjærlighet som et tilbud vi kan ta i mot er jammen meg santen ikke noe selvfølge.
Men likevel tenker vi sånn.

Det er så mye vi tar som en selvfølge. Også har jeg et bibelvers som jeg går og grunner litt på for tia, som på mange måter handler litt om selvfølgelighet.

Hos 6.3
La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Han kommer like visst
som lyset om morgenen.
Han kommer til oss som regnet,
lik vårregn som væter jorden.

Det er ganske mye vi tar selvfølgelig. At solen skal stå opp om morgenen f. eks.
Men vi skal faktisk ta det like selvfølgelig at Herren kommer til oss ! At vi kan få kjenne ham! For om vi ønsker det, komer han like visst......som solen står opp, som regnet som faller og gir en tørr jord det den trenger for å kunne spire !

Amen!