Idealalder, og bursdags-tanketulling

Nå har jeg altså hatt bursdag. Og kommet opp i den nette alder av 22 år. Ikke at det er hverken noe å skryte av, eller gremmes over igrunnen.

Jeg syns det er litt morsomt. Hvordan man i løpet av en dag, liksom blir ett helt år eldre (selv om jeg vet det ikke er sånn i praksis, man blir jo egentlig en dag eldre for hver dag som går). Da jeg var liten, pleide mamma og pappa å tulle med meg når jeg la meg kvelden før jeg hadde bursdag (eller var det morgenen etter?) at jeg kom til å kjenne forskjell, se at jeg hadde vokst over natten. For da var jeg jo blitt et helt år eldre. Og litt større.....

Det er rart, hvordan man over en natt går fra å hete 21 åring, til å være 22 år. Akkurat som om et helt år kommer i løpet av en enkelt natt.

Men det hadde kanskje ikke vært så praktisk i lengden å lage en mer differensiert aldersberegning, slik at overgangen ble mer gradvis. (ikke at den var så stor nå...men jeg tenker når jeg blir 30 eller 40 eller 50 el. noe)

Jeg har alltid tenkt at idealalderen er 23 år. Da er du voksen, samtidig som du er ung. Du har kanskje fått etablert deg og blitt selvstendig, samtidig som du ikke sitter fast. Det er min teori. 23 år- det er det beste. Men sånt noe ser man jo ikke før man har kommet forbi det. Og da må man vel kanskje ha et nytt mål i sikte? Så da blir vel ideal-aldere noe nytt.
Spennende....jeg lurer på hva min nye idealalder blir når jeg har fylt 24!