Jeg angrer meg.
Ikke 100 %.
Men ihvertfall halveis.
Jeg angrer meg litt på forrige innlegg.
For jeg vil egentlig ikke at folket skal føle seg PRESSET til å legge igjen kommentar.
Så får jeg hellerv bare være så nyskjerrig jeg vil.
Hopp over første delen av forrige innlegg.
Les, og kos deg med bloggen min, og skriv en hilsen dersom du har lyst, og føler for det =)
Jeg lurte på om jeg skulle ta bort "kommentar-innlegget". Fjerne det. Redigere det bort. Sånn siden jeg angret litt.
Men så begynte jeg å tenke på det skrevne ord. Om hvordan man kan ta det bort. Og hindre at nye skal lese det. Men for de som allerede har lest det, har det likevel skapt en reaksjon en tanke. Og når det ble skrevet gav det også uttrykk for en tanke.
Så jeg lar det stå.
Apropo det skrevne ord...........
Jeg liker å høre på musikk.
Og jeg har begynt å like å høre på Vamp.
Men det er en sang de har som jeg ikke har skjønt noe av......synest egentlig den har vært litt rar. Inntil jeg gjorde en liten oppdagelse.........
Det er Inger Hagerup som har skrevet teksten. Hun var snurten på en annen dame...
Hei på deg med pels og diamanter
og med luksusbil og tykk gemal
og en flokk med fedre, mødre, tanter
til å jevne for deg livets jammerdal.
Hei på deg!
Se på meg!
Mine filler skinner langt av lei
og forresten skinner hele jeg.
Din gemal har gitt deg dine stener.
Du betalte dem med trette kyss.
Jeg er pyntet med en kvast syrener
stjålet av min venn i parken nyss.
Hei på deg!
Se på meg!
En syren mot tusen stener – hva?
Men jeg bytter heller ikke da.
Du har luksus, posisjon og penger
og forresten meget herlighet.
Jeg har det som hele verden trenger:
Lykke, frihet, sol og kjærlighet!
Hei på deg!
Se på meg!
Tror du jeg misunner deg ditt gull,
jeg som selv har hele verden full.
Det e jo KONGE!
Tenk å kunne skrive slik!
Jeg kan tenke meg at godeste Inger Hagerup ikke var særlig blid da hun skrev dette.
Elisabeth, som jeg tidligere har delt leilighet med, mente jeg burde lære meg å skrike litt. Lage litt lyd når jeg ble sint eller skuffa, eller hva det nå enn var. Hun prøvde å lære meg opp.....og det gikk sånn halvveis.
Men det er dette som er drømmen....
.....å kunne skrive slik som Hagerup her har gjort.
Å sette ord på følelsene.
ORD.
Skrevne ord.
Ord som varer.
Ord som kan deles med andre.
Ord som forklarer følelser, og blir stående igjen med selve følelsen dirrende i seg.
Levende ord.
Det er jammen meg noe man ikke skal kimse av! Ord !
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Apropos Vamp...tipp kem som skal på konsert i Grieghallen på onsdagkveld...med kringkastingsorkesteret og VAMP???
Jippi - eg glede meg :)
...
og du e skjønn..
Ikke kims! Og av og te når man e LAAANGT unna vænnan sin i et fremmed land så syns man at folk kunna vært så grei å lagt igjen en kommentar når dæm først tar sæ tida te å sjekk ut bloggen din..Så ikke kims av det heller..
Æ foretrekke ; så rart å være edderkopp
Hei Hilde. Vet ikke om du husker meg (det var så vidt jeg huska deg), men vi gikk litt i klasse på Ansgar hvis ikke jeg tar helt fullstendig feil. Må har vært da jeg begynte på grunnfag i musikk på høgskolen.
Syns ikke du trenger å angre deg sånn på forrige innlegg. Jeg fant det meget informativt, og ikke no press. Men det er nok litt sant som du sier den der med at det er litt pinlig å legge igjen kommentar hvis man føler man ikke kjenner personen så godt. Men jeg prøver meg likevel jeg. Velkommer til min blog også!
Lnda Therese med tog-lyden, adresse Flekkerøya !!!! HEI! (jeg må bare si sorry for at det er stort sett det som sitter igjen.....)
Men så kjekt!
Du skal se jeg stikker innom!!
tata
Legg inn en kommentar