Eksamen gikk fint :)
Fiiiine oppgaver!

Har forresten fått napp på blogg-innlegg om leilighet. Ca August flytter jeg inn med Åshild, i en veldig fin leilighet som e i Danmarksplassområdet.
HURRA!

God Helg :)

Eksamenspjatt

Eksamen i morgen.

Illedillepanikken som gjerne kommer kvelden før har slått meg for ca 20 min siden. "Søren jeg husker INGENTING, dette kommer til å gå rett i dass".

Det kommer nok til å gå (ikke i dass), og all erfaring tilsier at illedillepanikkfølelsen bare er lureri.

Men jeg gleder meg til å bli ferdig med morgendagen!

Slik ser/har planen min sett ut....de siste dagene...

Ellers så pleier jeg å gå/trave rundt på rommet mitt den siste tiden før eksamen...jeg snakker høyt gjennom pensum med meg selv. Veldig god anledning til å gå inn sko til bryllup - og finne ut hvor man evnt skal teipe for gnagsår.....Det er en stund til Øystein og Kristina skal gifte seg, men veldig fint å gjøre to ting på en gang! (effektiviteten lenge leve...jadda)

Forøvrig sender jeg en varm takk til tante Hildbjørg for smoothie-maskin. Den funker bra (bråker noe avsindig, men funker flottings) og det er veldig kjekt med en smoothie i disse eksamenslesedager :)

Bloggast!

Den gråtende jenta

Du vet - når du opplever at du bør gjøre noe, at Gud sier du skal gjøre noe?
Og du ikke tør gjøre det?
Det skjedde i dag.


Jeg var på vei hjem fra kollokviegruppe. Og ventet på toget.
Hun satt på en benk på togstasjonen, med en barnevogn foran seg. Hun var ung, yngre enn meg. Og hun gråt. Ikke diskre tårer som trillet stille nedover kinnet, men skikkelig gråt med snufs og hulk.


Jeg så ned i betongen mens jeg gikk forbi. Kunne ikke akkurat stirre, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg ventet på toget, og tenkte litt på det kalde samfunnet vi lever i. Og hvordan vi som kristne er kalt til å være der for folk som trenger oss.



Da jeg hadde funnet meg et sete på toget, kom hun ombord. Hun stod i gangen, og jeg hørte snufs og skjulte hulk hele veien til Arna. Jeg bestemte meg for at jeg skulle tilby meg å hjelpe henne av med vognen, og samtidig spørre om det var noe jeg kunne hjelpe henne med? Om det var noe jeg kunne gjøre for henne? Hvorfor? Fordi hun så ut til å ha en verre dag enn det jeg hadde. Fordi vi er kalt til å bry oss om mennesker rundt oss.



Da jeg skulle hjelpe henne med vognen kom en annen dame meg i forkjøpet. Jeg fikk et glimt av babyen i vogna - den var nydelig!


Også feiga jeg ut. Jeg sa ikke hei, jeg smilte ikke til henne. Jeg spurte ikke om det var noe jeg kunne gjøre for henne. Jeg så i betongen, og tuslet hjem.

Og jeg kjenner fremdeles det gjør vondt inni meg. For av alle de som var på stasjonen, som satt i togvognen - så var det ingen som spurte om det var noe de kunne hjelpe henne med. Neida, vi så stille i gulvet, ut vinduet, og forsøkte å late som om vi ikke hørte snufsene. Som om vi ikke hørte de halvklavte hulkene fra jenta med barnevognen.

Fytti for et kaldt samfunn vi lever i.
Og fytti så feig jeg var.

PÅSTAND

Det dummeste du kan gjøre, er å sette deg ned og se på bilder fra året i Kenya 3 dager før du skal ha eksamen........

...den siste resten av motivasjonen for å lese forsvant som dugg fra solen - alt jeg ville var å reise til en helt annen plass.....

Kvardagspoesi

Leisure

What is this life if, full of care,

We have no time to stand and stare.

No time to stand beneath the boughs

And stare as long as sheep or cows.

No time to see, when wood we pass,

Where squirrels hide their nuts in grass.

No time to see, in broad daylight,

Streams full of stars like skies at night.

No time to turn at Beauty`s glance,

And watch her feet, how they can dance.

No time to wait till her mouth can

Enrich that smile her eyes began.

A poor life this is, full of care,

We have no time to stand and stare.

W.H. Davies

Oppdatering

Det har gått en hel mnd siden sist blogging.

En mnd - og for en gangs skyld har det vært med vilje at et inlegg har blitt stående så lenge. Hvorfor?

For å sikre meg at boligannonsen ble lest. (og lurer du på hva boligannonse jeg snakker om, les innlegget under dette)

Og ja, jeg har fått napp. 3 usaklige, og 2 saklige. Ingenting er avgjort enda, så jeg får se hva som skjer.

Ellers hadde jeg en fin samtale med Sølvi her for en stund siden ......Vi satt i bilen på vei fra bønnings hos Bjarte Abel, da jeg hadde noe spennende og nytt å fortelle (syns jeg ihvertfall selv).

Hilde: "Du Sølvi - vet du hva jeg har fått meg?"

Sølvi: "Har du fått deg kjæreste?"

Hilde: "Eh, nei, ikke akkurat....jeg har fått meg symaskin..."

For siden sist har jeg altså hatt bursdag, og arvet Farmor sin gamle symaskin i bursdagsgave! Slik ser den ut: Jeg tror vi skal bli gode venner og bruke endel tid sammen, men foreløpig har det ikke blitt så veldig mye.

Forøvrig er det alltid kjekt å ha bursdag og feire litt med gode venner, men jeg har litt blandede følelser ovenfor det å bli ett år eldre....skjønt, det er vel ikke så mye å gjøre med akkurat det tenker jeg.

Noe av det som er finfint med å ha bursdag om våren er å pynte bordene med hvitveis som det er massevis av ute for tiden:


Vårblomster - så utrolig fint!











Men det er ikke til å komme forbi at våren er eksamenstid, og at mye av tiden min går med til dette om dagen:














Slik blir det nok den neste mnd. - mye lesetid, mange eksamenstanker.

Men det blir nok ikke en mnd til neste blogging for det om!
Så da blogges vi :)