Hånd i hånd

Jeg har ikke bil.
Det gjør at jeg går ganske mye for å komme meg fra og til. Jeg har en sykkel, men den er stort sett parkert i boden. For jeg liker bedre å gå. Ihvertfall når jeg har god tid.

Når jeg går ser jeg folk på en annen måte enn når man kjører.
Det gir meg tid til å tenke.
Og til å finne opp fine historier om de som passerer forbi meg.

Derfor kommer det altså en "gå forbi" blogging i dag også.

Et ektepar.
Passert 70.
Han har armen i fatle.
De har begge joggesko.
Går rolig. I stillhet.
Sammen.
Og de går hånd i hånd, slik de har gjort siden de var nyforelsket.
Hånd i hånd - fordi de er vant til det.
Fordi det er godt å kjenne at den andre er nær.
Fordi det er støtte i den andre når alderen gjør en ustø.
Hånd i hånd - de tenker ikke lenger over det, men bare famler etter den andres hånd når de kommer utenfor døren.

Jeg syns det er vakkert når jeg møter eldre som går hånd i hånd.
Og jeg håper at en gang, vist jeg noengang finner meg en mann å dele livet mitt med, så har jeg lyst å bli sånn.
En som ikke glemmer kjærligheten i et travelt liv, men som ønsker å holde den andres hånd - hele livet.