en helt vanlig dag på vei til skolen....

Tre damer.
Flagrende skjørt, vide klær, store former.
Tre damer i samtale.
Smiler.
Ler.
Rolig tempo - vi snakker tross alt om african time.
Venninner.
Tre damer som er mørk i huden, og ikke snakker Norsk.

Ei jente.
I kort kort miniskjørt og solbriller med trendy hvit innfatning.
Med gjennomsiktig strømpebukse så du ser beina godt.
Musikk på øret.
Rask gange.
Travel travel.
Alene.

Og jenta suste forbi de tre damene utenfor Grieghallen i dag.
De gikk for seint for henne.

Det var da tanken slo meg:
Kanskje vi går for fort?
Så fort at vi ikke klarer å fange opp livet?
Går vi forbi relasjonene, latteren, smilene, fellesskapet i vår travelhet?
Og kanskje betyr ikke utseende så mye dersom man har noe av dette andre. Noen å dele smilene med?

Og det slo meg - hvem er jeg, og hvem ønsker jeg egentlig å være?