ta med, spise nå?

Etter å ha levert inn mobilen min til reperasjon (hva skjer med at de ikke tilbød meg en erstatningstlf som jeg kunne låne?..jaja, håper bare den gamle gode klarer noen uker til...) kjente jeg at blodsukkeret mitt var farlig lavt.

"Jaja, rett hjem å lage middag etterpå" var første tanken som slo meg.
Eller?
Kebaben like ved teateret er jo skrekkelig billig, jeg er rett i høgget, og da slipper jeg å lage mat når jeg kommer hjem......
Det var lett å overbevise meg selv om at det var en god ide.

På kebaben fikk jeg et spørsmål som ikke var så lett å svare på....
"En rullekebab" sa jeg.
"Ta med, spise nå?" var spørsmålet jeg fikk i retur.
Og jeg SKJØNTE ikke hva han spurte om. For det er jo ikke noe alternativ til å ta med kebaben derfra....det er ikke akkurat som om det går an å sette seg ned der inne, det er jo bare en disk som de selger fra.
"Hæ"? sa jeg - litt forfjamset.
"Tamed,spisenå"? svarte mannen bak disken. Jeg begynte å lure på om han tullet med meg, og mååte spørre en gang til.
"Hæ?"
Han så litt oppgitt på meg....."tamedspisenå?" sa han i ett pust, "skal jeg pakke den inn" han pekte på rullen med aliminiumsfolie.

Plutselig skjønte jeg hva han spurte om. Om jeg skulle spise den nå, eller senere. Ta den med måtte jeg jo uansett......så jeg begynte å le. Sånn litt forsiktig. Men jeg måtte jo svare han - så jeg sa "neida, jeg spiser den nå jeg". Også sa jeg i samme slengen - liksom for å kompensere at jeg hadde vært litt treig, og nå skulle være litt kjapp: "medium sterk".

Det måtte jo bli en smell. Alle vet at når du kjøper kebab kjøper du enten sterk, eller medium. Og du bestiller ikke en medium sterk kebab.

Jeg lo høyt for meg selv da jeg gikk over veien fra sjappa med kebaben min i hånden, for jeg syns det hele var så festlig. Og da jeg skulle spise den, og tårer og snørr rant fordi den ikke var medium, men kanskje litt mer enn medium sterk - tenkte jeg for en gangs skyld at "det gjør jo ingenting. Det ble jo en festlig og fin historie av det..."