om de store valgene i livet...

Av og til synes jeg det er vanskelig å måtte velge.
Og da tenker jeg ikke bare på stortingsvalget hvert 4 år.
Nei, jeg tenkte igrunnen mer på de små valgene i hverdagen som setter meg fast. Og jeg håper og tror at det igrunnen ikke bare er meg som kjenner på dette.

I dag tror jeg at jeg har bestemt meg. Jeg skal bli oppfinner. (jeg skal jo sikkert ikke det, men det er jo en artig tanke å tenke)
Se for deg deg selv i morgen eller i går, eller kanskje 15 år frem i tid.....du er på handletur med dine små kjære håpefulle, og de ser opp på deg med bedende og håpefulle blikk. Mammaaaaaaaaaa, pappaaaaaaaaaaa.....kan jeg få iiissssssssssssssssss? Jajja tenker du, en is kan vel ikke skade? Men hva skjer? du velger en pinneis til de, for de er så greie å holde på så blir de ikke klissete på henda.....

vi vet jo alle hva som skjer med unger som spiser pinneis......isen smelter nederst, og renner ned over hender og klær. Og det er jo ikke all verdens, men i lengden er det jo litt kjedelig.

Så da kommer min lille oppfinnelse frem, som kan kjøpes for et par kroner, tres inn på pinnen nedenfra, og som fungerer som en oppsamlingskopp som kan tømmes om den blir for full, og som hindrer is i å renne ned over hender og klær. Slik at dersom dine håpefulle små har lært seg å ikke vifte med isen, eller dunke borti genseren med den, kan det hende du kan gå hjem uten å ende opp med helskift og rundvask.

Egentlig så skulle jeg fortelle om at noen bør finne opp noe som kan fortelle deg hvor mye det regner.....om det regner så mye at man bør gå med gummistøvler, eller om det holder med regnjakka. Og når blir man egentlig våt uten å gå med regnbukse? Tenk om du kunne trykket på en knapp om morgenen før du gikk ut, også fikk du vite hvor mye det regna! (ja, jeg er et ekte barn av Bergen.......og stolt av det!!) Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle klart å fått det til....men det er jo en idè, er det ikke?

Men det var disse valgene mine....jeg har en teori om at det ofte er de små som setter meg fast. små hverdagsvalg som regnbukse eller ikke, og hva en skal ha til middag. Ikke fordi de store er så lette å ta, nødvendigvis, men kanskje fordi de små valgene får så liten konsekvens. Og når valgene ikke får så store konsekvenser, så mister de viktigheten....og det er kanskje der jeg detter ut. For om noe ikke er så veldig viktig, hvorfor da bry seg? Og hvor vanskelig er det ikke å velge da....

En annen teori er at de små valgene er det små mange av, at innimellom er det noen som setter seg i vrangstrupen, og må hostes opp....Det er de som er vanskelige å ta....ikke nødvendigvis fordi de er så vanskelige, men fordi det bare er ett av mange, og at det blir en liten overbelasting kan man si.

Nei, jeg vet ikke jeg....Det eneste jeg egentlig vet, er at jeg er fantastisk glad at jeg har en Gud jeg kan spørre til råds, og som faktisk vet svaret, særlig på de store spørsmålene....
Så jeg takker Gud for hans visdom, og allmakt. Og ber om at han må gi meg litt kunnskap og visdom på veien, og vise meg veien å gå på, både i store og små valg.

"Herre, du er min del og mitt beger, det er du som bestemmer min lodd. Jeg fikk min del på fager grunn, ja, en herlig arv er blitt min. Jeg priser Herren, som gir meg råd, ja, også om natten får jeg rettledning i mitt indre. Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Du overgir meg ikke til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne. Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd."
Salme 16 5-11