kvardagsliv

okei....forrige innlegg fra meg var kanskje en smule usaklig.....Idealalder...jaja

Akkurat nå er det ikke så revolusjonerende mye nytt som skjer i livet mitt, noe som resulterer i at jeg ikke har så revolusjonerende mye å dele her.

Det går i litt eksamenslesing, litt eksamensskriving, arbeid i Arna, henge med folk, fint vær innimellom (og da er det jo bare å springe ut...)

så sånn går no dagane, det er igrunnen et fint liv =)

Idealalder, og bursdags-tanketulling

Nå har jeg altså hatt bursdag. Og kommet opp i den nette alder av 22 år. Ikke at det er hverken noe å skryte av, eller gremmes over igrunnen.

Jeg syns det er litt morsomt. Hvordan man i løpet av en dag, liksom blir ett helt år eldre (selv om jeg vet det ikke er sånn i praksis, man blir jo egentlig en dag eldre for hver dag som går). Da jeg var liten, pleide mamma og pappa å tulle med meg når jeg la meg kvelden før jeg hadde bursdag (eller var det morgenen etter?) at jeg kom til å kjenne forskjell, se at jeg hadde vokst over natten. For da var jeg jo blitt et helt år eldre. Og litt større.....

Det er rart, hvordan man over en natt går fra å hete 21 åring, til å være 22 år. Akkurat som om et helt år kommer i løpet av en enkelt natt.

Men det hadde kanskje ikke vært så praktisk i lengden å lage en mer differensiert aldersberegning, slik at overgangen ble mer gradvis. (ikke at den var så stor nå...men jeg tenker når jeg blir 30 eller 40 eller 50 el. noe)

Jeg har alltid tenkt at idealalderen er 23 år. Da er du voksen, samtidig som du er ung. Du har kanskje fått etablert deg og blitt selvstendig, samtidig som du ikke sitter fast. Det er min teori. 23 år- det er det beste. Men sånt noe ser man jo ikke før man har kommet forbi det. Og da må man vel kanskje ha et nytt mål i sikte? Så da blir vel ideal-aldere noe nytt.
Spennende....jeg lurer på hva min nye idealalder blir når jeg har fylt 24!

"La hans blod komme over oss og våre barn"

Påskeferien er altså over. Men jeg er litt treig av meg, så jeg er liksom ikke ferdig med påsken enda. Ikke at vi som kristne noen gang vil bli ferdige med påsken og det som skjedde der....Men jeg er altså litt på etterskudd når det gjelder påsken, og tanker rundt den. Mens folket rundt meg heiser flagget, og blåser fanfarer for den oppstandne Jesus, er jeg litt der at jeg fremdeles tenker på at han faktisk døde.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noen innlegg i det hele tatt om påskebudskapet. Jeg er ingen teolog, og det er allerede sagt så mye fint, foruten at det egentlig taler for seg selv.

Men i dag, da jeg leste i Bibelen, så oppdaget jeg noe jeg aldri har sett før. Jeg leste litt i Matteus, og der står det, (nesten som en liten kommentar) at etter at Pilatus hadde vasket henda sine og sagt han var uskyldig i denne manns blod, og at det ble folkets sak, svarte hele forsamlingen : "La hans blod komme over oss, og våre barn". (Matt 27.25)

Nå la nok folket en litt annen betydning i dette enn det jeg tenker på. De ville jo ta skylden for det. Men med tanke på hva det står senere om Jesu blod, om hvordan det rettferdiggjør oss (Rom. 5.9), hvordan det renser oss fra all skyld (1 Joh. 1.7), så er det jo litt spennende å se hva de sa, hva de mente, uten at de visste om det større perspektivet. Hvordan det høres ut som om de snakker om nåden og Jesu blods renselse, når de egentlig vil ta skylden for det. Og også hvordan den direkte meningen blir riktig. For Jesu død er jo faktisk vår feil. Det er oss menneskers synd sin skyld.



Egentlig så er denne delen av påsken litt gusjen. Blod og død. Men det er det beste blodet jeg vet om. Det beste gusjet jeg vet om. For det renser meg! Det renser oss! Og jeg ber om at hans blod må komme over oss og våre barn!

Bursdagsjente

April er for mitt vedkommende en måned hvor det er skummelt mange bursdager i familie og omgangskrets. I dag vil jeg bare benytte anledningen til å gratulere en av mine fantastiske to samboere med dagen. Og å spre det glade budskap om bursdagen hennes =)

Dette er Elisabeth som er 22 år i dag! Gratulerer med dagen snuppa! Vonar den blir bra!!

Rastløshet

RASTLØSHET

Jeg vil ut,
opp,
høre skienes svisjende lyd i møte med kald snø.
Over hvite vidder,
med kilometer mellom mennesker på din vei,
der hvor ingen vei er.
Bare snø,
fjell,
himmelen,
og en Gud

Jeg sitter fast.
Mellom rekkehus og gater.
Fast mellom bør og skal og må.
Fast i en drøm,
drømmen om påskeferie på hytta.

(Bilde fra Espedalen hvor hytta ligger)

Farmor og påskebesøk

Jeg har reist på påskebesøk til Farmor.
Egentlig skulle vi på hytta på Østlandet, men det ble endringer i planene, så nå er jeg her. Og selv om jeg hadde gleda meg stort til ski-påske er det alltid veldig trivelig å være hos Farmor!

Av og til så tenker jeg på livene våre. Livet mitt. Som nettopp har begynt (selv om det har vart i snart 22 år), og som i veldig stor grad ligger fremfor meg. Også tenker jeg på livene til de som er rundt meg. På Farmor sitt for eksempel.

Farmor er en plass mellom 80 og 85 år gammel. Hun bor alene, ordner opp, og ler hjertelig av en god spøk.

Farfar var sjømann, så Farmor var alene med ungene 2 år i slengen, før han kom hjem.
Farmor er av den seige typen, den som ikke gir seg. Hun har gått husmorskole, og vet det meste som er verdt å vite om matlaging og husstell!
Også er hun spontan. Hun og pappa bestemte seg f. eks for å reise til Amerika på 5-6 dagers varsel!
Hun er den som har huset fullt av familie om sommeren, og som lager komlemiddag når vi kommer på besøk. Den som strikker "Lubber" som hun sier, til hele familien.
I de siste årene har hun måttet "skifte ut noen deler" .....et kne og en hofte....men du må ikke tro at det stopper henne! Og selv om fingrene er krokete, så hekles det fremdeles. Hun er mor til 3, bestemor til 8, og oldemor til 8.

Jeg skulle gjerne lagt ut et bilde av henne så dere hadde fått sett min fantastiske Farmor. Men jeg har ikke digitalt kamera, så det blir litt vanskelig i forbifarten. (skjønt hun liker ikke å bli tatt bilde av, så det er kanskje like greit)

Jeg er skrekkelig glad for at jeg har Farmor. Og for at jeg får kjenne henne, og livet hennes.

Dette innlegget er jo ment som skryting av Farmor. For jeg synest hun er bra,og jeg er veldig glad i henne.
Men det handler om noe annet også. Det handler om at når jeg tenker på livet hennes, så får jeg så respekt for henne og de erfaringene hun har! For den kunnskapen hun sitter med!
Også kjenner jeg på at jeg er så ung enda, så uerfaren!

Jeg skulle gjerne hatt litt mere levd liv. Men det kommer, det kommer!