"La hans blod komme over oss og våre barn"

Påskeferien er altså over. Men jeg er litt treig av meg, så jeg er liksom ikke ferdig med påsken enda. Ikke at vi som kristne noen gang vil bli ferdige med påsken og det som skjedde der....Men jeg er altså litt på etterskudd når det gjelder påsken, og tanker rundt den. Mens folket rundt meg heiser flagget, og blåser fanfarer for den oppstandne Jesus, er jeg litt der at jeg fremdeles tenker på at han faktisk døde.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noen innlegg i det hele tatt om påskebudskapet. Jeg er ingen teolog, og det er allerede sagt så mye fint, foruten at det egentlig taler for seg selv.

Men i dag, da jeg leste i Bibelen, så oppdaget jeg noe jeg aldri har sett før. Jeg leste litt i Matteus, og der står det, (nesten som en liten kommentar) at etter at Pilatus hadde vasket henda sine og sagt han var uskyldig i denne manns blod, og at det ble folkets sak, svarte hele forsamlingen : "La hans blod komme over oss, og våre barn". (Matt 27.25)

Nå la nok folket en litt annen betydning i dette enn det jeg tenker på. De ville jo ta skylden for det. Men med tanke på hva det står senere om Jesu blod, om hvordan det rettferdiggjør oss (Rom. 5.9), hvordan det renser oss fra all skyld (1 Joh. 1.7), så er det jo litt spennende å se hva de sa, hva de mente, uten at de visste om det større perspektivet. Hvordan det høres ut som om de snakker om nåden og Jesu blods renselse, når de egentlig vil ta skylden for det. Og også hvordan den direkte meningen blir riktig. For Jesu død er jo faktisk vår feil. Det er oss menneskers synd sin skyld.



Egentlig så er denne delen av påsken litt gusjen. Blod og død. Men det er det beste blodet jeg vet om. Det beste gusjet jeg vet om. For det renser meg! Det renser oss! Og jeg ber om at hans blod må komme over oss og våre barn!