Jeg angrer meg.
Ikke 100 %.
Men ihvertfall halveis.
Jeg angrer meg litt på forrige innlegg.
For jeg vil egentlig ikke at folket skal føle seg PRESSET til å legge igjen kommentar.
Så får jeg hellerv bare være så nyskjerrig jeg vil.
Hopp over første delen av forrige innlegg.
Les, og kos deg med bloggen min, og skriv en hilsen dersom du har lyst, og føler for det =)
Jeg lurte på om jeg skulle ta bort "kommentar-innlegget". Fjerne det. Redigere det bort. Sånn siden jeg angret litt.
Men så begynte jeg å tenke på det skrevne ord. Om hvordan man kan ta det bort. Og hindre at nye skal lese det. Men for de som allerede har lest det, har det likevel skapt en reaksjon en tanke. Og når det ble skrevet gav det også uttrykk for en tanke.
Så jeg lar det stå.
Apropo det skrevne ord...........Jeg liker å høre på musikk.
Og jeg har begynt å like å høre på Vamp.
Men det er en sang de har som jeg ikke har skjønt noe av......synest egentlig den har vært litt rar. Inntil jeg gjorde en liten oppdagelse.........
Det er Inger Hagerup som har skrevet teksten. Hun var snurten på en annen dame...
Hei på deg med pels og diamanterog med luksusbil og tykk gemalog en flokk med fedre, mødre, tantertil å jevne for deg livets jammerdal.Hei på deg!Se på meg!Mine filler skinner langt av leiog forresten skinner hele jeg.Din gemal har gitt deg dine stener.Du betalte dem med trette kyss.Jeg er pyntet med en kvast syrenerstjålet av min venn i parken nyss.Hei på deg!Se på meg!En syren mot tusen stener – hva?Men jeg bytter heller ikke da.Du har luksus, posisjon og pengerog forresten meget herlighet.Jeg har det som hele verden trenger:Lykke, frihet, sol og kjærlighet!Hei på deg!Se på meg!Tror du jeg misunner deg ditt gull,jeg som selv har hele verden full.Det e jo KONGE!
Tenk å kunne skrive slik!
Jeg kan tenke meg at godeste Inger Hagerup ikke var særlig blid da hun skrev dette.
Elisabeth, som jeg tidligere har delt leilighet med, mente jeg burde lære meg å skrike litt. Lage litt lyd når jeg ble sint eller skuffa, eller hva det nå enn var. Hun prøvde å lære meg opp.....og det gikk sånn halvveis.
Men det er dette som er drømmen....
.....å kunne skrive slik som Hagerup her har gjort.
Å sette ord på følelsene.
ORD.
Skrevne ord.
Ord som varer.
Ord som kan deles med andre.
Ord som forklarer følelser, og blir stående igjen med selve følelsen dirrende i seg.
Levende ord.
Det er jammen meg noe man ikke skal kimse av! Ord !