Curling!

I går aften utviklet en potensiell spillekveld seg til noe "litt mer enn `bare`spill". Moro var det læll.

Curling kan anbefales på det varemeste - det er utrolig festlig!


som dere ser - Åshild er kjempegira (det var hennes ide forresten)













"og jeg koster og jeg koster, og det går så kjempefort (?)....)














Andreas i dyp konsentrasjon.














og selv om Bjarte A, Øystein og Christina ikke er med på bildene her, så var altså de også med på morroa.

ha en finfin dag dere :)

ta med, spise nå?

Etter å ha levert inn mobilen min til reperasjon (hva skjer med at de ikke tilbød meg en erstatningstlf som jeg kunne låne?..jaja, håper bare den gamle gode klarer noen uker til...) kjente jeg at blodsukkeret mitt var farlig lavt.

"Jaja, rett hjem å lage middag etterpå" var første tanken som slo meg.
Eller?
Kebaben like ved teateret er jo skrekkelig billig, jeg er rett i høgget, og da slipper jeg å lage mat når jeg kommer hjem......
Det var lett å overbevise meg selv om at det var en god ide.

På kebaben fikk jeg et spørsmål som ikke var så lett å svare på....
"En rullekebab" sa jeg.
"Ta med, spise nå?" var spørsmålet jeg fikk i retur.
Og jeg SKJØNTE ikke hva han spurte om. For det er jo ikke noe alternativ til å ta med kebaben derfra....det er ikke akkurat som om det går an å sette seg ned der inne, det er jo bare en disk som de selger fra.
"Hæ"? sa jeg - litt forfjamset.
"Tamed,spisenå"? svarte mannen bak disken. Jeg begynte å lure på om han tullet med meg, og mååte spørre en gang til.
"Hæ?"
Han så litt oppgitt på meg....."tamedspisenå?" sa han i ett pust, "skal jeg pakke den inn" han pekte på rullen med aliminiumsfolie.

Plutselig skjønte jeg hva han spurte om. Om jeg skulle spise den nå, eller senere. Ta den med måtte jeg jo uansett......så jeg begynte å le. Sånn litt forsiktig. Men jeg måtte jo svare han - så jeg sa "neida, jeg spiser den nå jeg". Også sa jeg i samme slengen - liksom for å kompensere at jeg hadde vært litt treig, og nå skulle være litt kjapp: "medium sterk".

Det måtte jo bli en smell. Alle vet at når du kjøper kebab kjøper du enten sterk, eller medium. Og du bestiller ikke en medium sterk kebab.

Jeg lo høyt for meg selv da jeg gikk over veien fra sjappa med kebaben min i hånden, for jeg syns det hele var så festlig. Og da jeg skulle spise den, og tårer og snørr rant fordi den ikke var medium, men kanskje litt mer enn medium sterk - tenkte jeg for en gangs skyld at "det gjør jo ingenting. Det ble jo en festlig og fin historie av det..."

alene på kino

Da min kjære samboers (Småshild) forlovede (Jensen Svensen)i dag hadde bursdag og besøket skulle være i vår stue, fant jeg ut at jeg kanskje skulle rømme huset.
Familie til Småsild er koselig, og gjestfrihet mangler det ikke på.
Men når jeg forsøkte å se for meg situasjonen, var det nesten som "5 hjul på vogna" følelsen kom snikende innpå meg. ... Ergo - jeg gjorde noe annet.

Og jeg gjorde noe jeg har tenkt på lenge at jeg skulle ha gjort.
Jeg gikk på kino alene.

Det var nesten så jeg trakk meg like før, og skulle til å sende en melding til noen for å høre om de ville være med. Men så tok skjermlyset på mobilen min kvelden (noe som gjør det særdeles vanskelig å skrve og sende meldinger....), og jeg lot være. Ikke at det å gå alene på kino er en stor ting. Men det er en ting jeg lenge har tenkt jeg skulle gjennomføre.

Hvorfor ? Fordi jeg liker å "gjøre ting jeg ikke har gjort før", og kjenne på hvordan det føles. Også handler litt om singellivet. Nå er jo jeg priviligert med masse venner og familie i området. Men det er samtidig litt godt å kjenne på at ja, jeg kan faktisk trives i mitt eget selskap også. Og jegkan faktisk gå på kino alene dersom jeg vil det.

"Menn som hater kvinner" var spennende, og bra, og jeg gleder meg til filmene til de andre bøkene i triologien kommer (for de gjør vel det?.

Bloggast!

...kall meg gjerne ufeminin....i dag tutet jeg fra en Biola-kartong....

(men det skal være sagt - det var ingen som så meg )

Burde, skulle, kunne, MÅ

Skulle, burde, kunne.....for ikke å snakke om MÅ.
Ord som jeg ikke liker, men som surrer rundt i hodet støtt og stadig.

Jeg føler meg fanget i tidsknipa.
Når jeg jobber med bachelor-oppgaven klarer jeg ikke å bli kvitt følelsen av at jeg skulle ha lest ledelsespsykologi.
Når jeg leser ledelsespsykologi - sitter jeg hele tiden og tenker på at jeg burde jobbet med bacheloroppgaven.
Når jeg er på jobb tenker jeg på at jeg kunne ha lest.
Når jeg ikke er på jobb - og tenker på ferien neste år - husker jeg på at jeg må jobbe inn mer penger for å kunne reise på ferie.

Håpløst.
Og hva skjer når jeg hele tiden føler kravene vokser over ørene mine - og ikke klarer å være tilstede i det jeg gjør på uten å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe annet?
Vel - jeg klarer ikke å konsentrere meg.
Jeg kan sitte timesvis uten å være effektiv. (med bøkene altså)
Håpløst.

Kanskje jeg skal bytte ut burde, skulle, kunne og må med HER og NÅ - og bare prøve å gjøre det beste ut av det?

...Høsten 2009......

Jeg vet søren meg ikke hva jeg skal gjøre til høsten.
Og kanskje syns du det er litt tidlig å begynne å tenke på det - men det har seg altså sånn at 15 april er det søknadsfrist på studier i Norge. Noe som igjen fører til at jeg bør søke før jeg reiser på påskeferie, og dermed altså kanskje bør begynne å tenke litt mer nå.

Jeg er ferdig med en bachelorgrad i Arbeids og Organisasjonspsykologi til sommeren. Og mulighetene etter det synes å være uendelig mange......

Master? (med oppfølgingsspørsmålet - hvor...)
Studere noe annet? Ta noen fag i økonomi eller administrasjon eller noe?
Jobbe? (dersom jeg får jobb da, det vet jeg jo ingentingen om)......
Drive dank ? (det skulle tatt seg ut det....)

De to siste ukene har jeg vært fast overbevist om at jeg IKKE skulle ta master til høsten. Men da jeg idag ringte til Universitetet i Oslo for å høre (og muligens avkrefte muligheten for å gå der) om de ville godkjenne antall metodepoeng jeg har på masteren der - ble jeg plutselig litt i stuss likevel.....
Kanskje jeg skal søke på master likevel? Og siden jeg ikke kan ta den i Bergen denne høsten - kanskje Oslo? (det endte med at jeg ble sittende og regne på poeng - visste dere forresten at de beregner poengene ulikt ved UiO enn ved UiB? - og det kan se ut som om jeg har nok poeng til å komme inn, ihvertfall etter fjorårets standard). Eller skal jeg kanskje finne frem igjen de brosjyrene fra London?
Eller....?

Tipper at jeg ikke har lyst å ta master neste uke.

Jeg vet faktisk søren meg ikke hva jeg skal til høsten....

Fin helg

Fin helg.
Roadtrip til Høgtun. (= mange timer i bil)
Innebandy.
Badmintonkamp for første gang i mitt liv.
Tantebarn.
Familie.
Stopp i Sogndal på vei hjem - tuslerusling i Sogndal :)
Lesefri (alle bøker lå hjemme).
Bokstavkjeks - billek.
Ole Børud i bilen (på cd - men dog...)
Tørr humor (Roger og Andreas).
Å feste prøveskilt bedre fast med tyggis.
At damen på fergen smilte og lo litt da vi øvde på "korist - mooves" og ikke så henne :)
Sove på rom med ei som jeg ikke kjente fra før, og som snakket i søvne:)
Å få høre en av Sondre (nevø) sine egenkomponerte sanger. Stas!
Fin helg.

Sveins Grill - den lokale sjappa!

2 Mars skriver seg inn i historien som den dagen da Hilde og Åshild (som jeg dele leilighet med) for først gang i sitt liv prøvde maten på Sveins Grill på danmarksplass.....

Sveins grill er den MEGET lokale sjappa som vi går forbi på veien hjem til middagslaging. Og når blodsukkeret er lavt - da høres det utrolig godt ut med fleskepannekaker til 25 kr, eller Fish& Chips til skarve 45 kr......

Men som sagt så ser Sveins Grill ut som ei lita sjappe - og litt luguber i stilen kanskje, så ingen av oss hadde vært innom og prøvd den lokale fastfooden på Danmarksplass.

Dette syns vi igrunnen måtte gjøres noe med.
Så dagen i dag, 2. mars 2009 går altså inn i historien som den dagen da Hilde og Åshild gikk på Sveins Grill for å spise Fish & Chips til middag. Og konklusjonen var følgende : chipsen er en av de beste på leeeeeenge, mens fishen var helt ok. Vi var noe skuffet over at kaffe ikke ingikk i prisen - det kunne virke som om en plass der du fikk kaffe med på kjøpet. Men det lot seg kanskje veie opp mot alt det rare som hang sånn ca OVERALT i det lille lokalet. Tak og vegger var stort sett dekket- og på en underlig måte var det stilig.


















Her er Åshild kanskje litt stressa for at en av de mange tingene (lamper, steikepanner, kjeler, stoler etc) som hang i taket skulle dette ned..... men ellers gaske godt nøgd :)

Voksen?

....hvor underlig at det å kjøpe og betale min første forsikring (ja - det er på høy tid, I know...)med ett fikk meg til å føle meg så ansvarsfull og voksen....

Hva heter toppen?

Jeg har hatt studiedag på fjellet i dag.
Etter å ha overtalt min dårlige samvittighet med ting som "det er jo sinnsykt fint vær", " hvor ofte er det så fint, og snø i Bergen?", "tenk - om en mnd er kanskje våren på vei allerede - skal du få gått litt på ski i år må du jo bare hive deg rundt" tok jeg turen sammen med mine kjære foreldre - som også ville ut og nyte godværet.

-9 grader celsius viste måleren ved bilen da vi startet - så det ble en kald tur. Men fantastisk fint!

Hvor vi gikk på tur?
Det kan jo være dagens konkurranse - for de som er litt kjent i Bergensområdet :)

Hva heter toppen?....(den sånn ca i modten, ja..














Utsikt fra toppen....















Deilige kvite vidder, nesten ingen folk, og nysnø!

Nygårdsparken

Nygårdsparken.

Byens fineste (?) park - men som først og fremst huser byens narkomane.
Nygårdsparken - som ved et litt snø kan forvandles til reneste winter-wonderland - MED skispor i!
Nygårdsparken - kjappeste veien hjem fra studentsenteret.
Nygårdsparken - hvor jeg som ellers ikke skiller meg noe særlig ut der jeg vandrer i verden plutselig skiller meg ut fra det vanlige klientellet - og får kastet skeptiske blikk etter meg - inntil de skjønner at jeg er jo "bare en av de derre studentene".
Nygårdsparken - plassen hvor du en helt vanlig mandag (som f.eks i dag) kan observere penger som byttes raskt mot noe helt annet, når du er på vei hjem fra skolen.
Nygårdsparken - hvor du skyndter deg litt gjennom - er litt obs på hvem du har rundt deg, men hvor du alltid, (ja alltid!) får gå i fred.
Nygårdsparken - plassen du på ingen måter rusler hjem en sen kveld alene.
Nygårdsparken - hvor knuste drømmer og sørgelige skjebner skriker mot deg - og alt du klarer å gjøre er å skyndte deg forbi, redd for å smile for mye til en av de du passerer.

Nygårdsparken.

Bønner på en lørdag?

Kall meg gjerne rar - enkel - eller sær.
Men jeg har et meget godt forhold til bønner.

Jeg snakker ikke om Bønner (som i de man retter til Gud). De syns jeg igrunnen ikke trenger holdes til lørdag - da hadde det kanskje ikke stått "be alltid", men "be kun på lørdager". Men det er altså ikke snakk om slike Bønner.

Jeg snakker heller ikke om Bøn(d)er - selv om det er mange trivelige Bøn(d)er rundt forbi. (både i vennekrets og famile forøvrig)

Jeg snakker ikke om Bønna i flertall (og Bønna er da kallenavnet til Benedicte - som er ei utrulig bra dame) - Bønna finnes det bare en av.

Nei, jeg snakker om Bønner. Slike man kan spise. Slike som cowboyene på prærien spiser (ihvertfall i gamle western-filmer og tegneserier).
I høst fikk jeg meg en overraskelse på butikken. Jeg fikk så plutselig lyst på bønner i tomatsaus. En hermetikkboks ble kjøpt inn, brakt hjem og varmet opp - og spist med salt og pepper på.




Du kan si det sånn at etter det har det blitt flere hermetikkbokser med bønner. Innimellom får jeg akutt lyst på bønner til middag eller lunch - så da spiser jeg det.
I dag var en slik dag.
"Lørdag - skal jeg gidde å lage meg grøt? tenke, tenke...hva har jeg egentlig lyst på? Hmmmmm - bønner!"

Så kall meg gjerne rar, enkel eller sær - men i min hverdag er en hermetikkboks med bønner av og til oppskriften på et godt måltid - og en fornøyd Hilde :)

Små og store gleder på en onsdag

Tungsinnet er altså ikke noe som pleier å bli liggende lenge hos meg.
Jeg finner glede i små og store ting.

En god natts søvn hjelper som oftest - men siden jeg utolig nok sov ganske dårlig i natt (det skjer nesten aldri) har jeg altså brukt dagen i dag på å glede meg over andre små - og noen store ting.

Å spise etiopisk en helt vanlig onsdag etter lang skoledag sammen med Cathrine og Åshild (bildet er fra Habasha i Kenya - men shiroen på Selam i Bergen klarte seg veldig godt!)

















Å gå med stilongs og dermed slippe å fryse. Og å vite at stilongsen er fin og lilla - men det er det ingen andre enn du som vet - og at det å kunne gå med lilla stilongs gjør meg faktisk litt glad!

















Snø i Bergen. På tross av det mest sannsynligvis kommer til å bli til slaps i morgen - så er det så fint med snø i byen! At det knirker når man går, at fjellsiden er blitt hvit og fin, og det herlige lyset som snøen skaper - alt dette er ting jeg gleder meg over i øyeblikket. Så får jeg heller tåle litt slaps i morgen...

















Og ikke minst - medling fra Johanne om at hun og Geir har fått ei lita jente som skal hete Sofie i dag, og at alt står bra til med de. FANTASTISK - og gratulerer så utrolig masse til de nybakte foreldrene :)

søvn - den beste medisin (?)

Det er sjeldent at tungsinnet tar meg.

Tomas på studiet mitt pleier å fleipe med at jeg er introvert og negativ - sånn siden jeg er ganske tydelig stikk motsatt - (altså ekstrovert og positiv).

Og selv om aftenen har vært riktig så trivelig med besøk på Fjelltveit og gode greier, så kjenner jeg nå at tungsinnet har bitt seg litt fast.

Det skjer særdeles sjeldent.
Så nå har jeg tenkt å gjøre det mest fornuftige jeg kan - og det er å sove det av meg til i morgen :)

å glede seg...

Jeg gleder meg til vår og sommer.
Det handler ikke om at jeg ikke liker snø og vinter. Tror kanskje bare jeg syns det blir litt kaldt, og mørkt sånn i lengden. Jeg liker ikke å fryse.
Så jeg gleder meg til litt lysere og varmere tider.

Jeg gleder meg til grønne trær og blomster - kanskje ikke slike som denne (sånn siden dette er tatt med en tegne-effekt på kameraet + at det er en potteistua-blomst), men syns bildet er litt stilig - så det fikk være med likevel.

til minne om....

Til minne om min nå pensjonerte Siemens som har tjent meg trofast og rimelig pliktoppfyllende i 4 og 1/2 år (!)

Hvem skulle vel trodd at du skulle vare så lenge - du kostet jo bare usle 1 kr og var umoderne og delvis avleggs fra den dagen jeg kjøpte deg.
Likevel har du holdt ut - kræsjlandinger i gulv, asfalt og lignende, riper i skjermen, støv i fra Kenya - intet hindret deg i å fungere.
Det siste halve året har du nok vært litt sliten. Du har nektet å sende meldinger fra tid til annen, vært vanskelig å ha med å gjøre dersom jeg ville ringe to tlf rett etter hverandre, og til tider bare skrudd deg av helt av deg selv.

Den siste uken har jeg ventet på en ny tlf. Nyheten om at du skulle få hvile på lauvbærbladene etter lang og god tjeneste så det ut til at du tok med stor ro. Helt til du i går/dag nektet å ta til deg strøm. Noe som førte til en meget rask uttapping av krefter - en mobil som er 4 og 1/2 år gammel har på ingen måte et fantastisk godt batteri. Da du til slutt tok en liten protest og nektet meg å kopiere nesten noen nummer til SIM kortet (hva er greia med å kreve PUK2 da liksom?)- førte dette til at utekniske meg måtte skrive ned 181 navn og tlf med penn og papir for å få de med meg til neste tlf...(og da lot jeg være å ta med en hel bråte!). Dette syns jeg igrunnen var noe smålig gjort, for ikke å snakke om totalt unødvendig.

Sånn bortsett fra dette vil jeg si at du har tjent meg trofast og rimelig pliktoppfyllende, noe som jeg setter pris på.

Og min nye tlf?
Et nytt billig prosjekt - som allerede kanskje er litt avleggs, men som forhåpentligvis varer ihertfall en liten stund :)

Inspirasjon?

Det handler ikke om at tiden ikke strekker til.
Ei heller at jeg ikke har lyst.
Internettdekningen er god - så det kan heller ikke bortforklares med dette.
Og det handler heller ikke hverken senebetennelse eller skrivesperre.

Årsaken til nesten en mnd med "bloggtørke" handler om tema. For hva er det vel egentlig med mitt enkle hverdagsliv om tanker rundt dette som er kjekt å lese om for andre?
Ideer har kommet og gått. Siste strikkeprosjektet. Strikkeprosjektet før det. Cd eller bok - anbefalinger. Julegaver. Fjelltur og natur. Familie-jul. Nyttårsfeiring. Studiestart.
Men det var vel egentlig når tanken om årskavalkade her på bloggen startet å suse at jeg fikk trøbbel. For hva er det egentlig jeg skrive om her?
Jeg skriver om livet mitt. Om tankene mine. Små og store ting. Og jeg gir alle som vil lese (og som kan norsk) innblikk i dette.

For det første ble jeg usikker på om jeg egentlig ville gi så mange mennesker innblikk i dette.
For det andre ble jeg usikker på om det egentlig var noe å skrive om i det hele tatt.

Og fremdeles vet jeg ikke svarene på dette.

Men jeg vet at jeg ikke har lyst å legge ned bloggen.
Fordi jeg liker å skrive.
Jeg liker å uttrykke meg med ord.

Og fordi jeg på tross av nesten en mnd med bloggtørke - så har jeg fremdeles ca 15 stk som er innom hver dag for å se om jeg har skrevet noe nytt.

Jeg sliter fremdeles noe med tema. Og inspirasjon til - "yes dette vil jeg skrive om!"

Men jeg kommer til å fortsette å skrive.

Vi blogges!

God Jul

Det er lille julaften kveld. Mørkt og gufsent ute - det regner. Selvfølgelig regner det. Vi bor ikke i regnværsbyen Bergen uten grunn. Jeg har nettopp kommet inn døren -koret til mine kjære foreldre har sunget julen inn.

Og jeg vet at morgendagen ikke bringer sammen sitrende fryd som den pleide å gjøre dengang da jeg var barn. Forventningen til julekvelden gjør meg ikke elektrisk og gir meg gåsehud slik det pleide å gjøre. Den barnslige forventningen til gavene har jeg vokst av meg. Ikke at jeg ikke liker å få pakker. Jeg syns fremdeles det er kjekt (hvem gjør vel ikke det) - og på så mange måter er jeg et barn i forkledning som voksen. Fordi jeg fremdeles gleder meg med en barnslig glede over de små tingene ved jul.
Å sette frem et fat med snop og marsipan som jeg har vært med å lage.
Å finne frem julegavene under treet.
Å høre på Plutti Plutti Plott.
Å pynte seg før man går i kirken.
Julelys i vinduer og stuer rundt oss.
Mamma sine småkaker.
Smultringbakst....listen er lang....

Og likevel - på tross av all denne barnslige fryden over små ting så har jeg vokst av meg den sitrende fryden - den enorme forventningen til selveste julekvelden som jeg pleide å kjenne på som barn. Den har likevel ikke bare forsvunnet i løse luften. men blitt erstattet av andre følelser.
Glede over at det engang ble født en frelser i Betlehem.
Glede over familie.
Finpyntet familie som spiser festmiddag sammen.
Høytidsstemning.

Så selv om den sitrende frydefulle forventningen har forsvunnet - så kjenner jeg at jeg gleder meg til julaften. Og at jeg er takknemlig. Takknemlig for at det faktisk ble født en frelser. Takknemlig for familie og venner - for at jeg har mange å dele gleder med. Takknemlig for at vi har mat å spise, og gaver å gi. Takknemlig.

Kjære blogglesere - jeg ønsker dere alle en God Jul. Måtte den bli fylt av glede og takknemlighet."I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. "

Oslo

Oslo baby, Oslo - allright!

Ingen bilder , bare kjip og kjapp oppdatering....men konklusjonen er at Oslo er bra. Og at det er trivelig å treffe Marit og Kristin igjen.

Marit og Jon Arild lurte meg med på snowboard for første gang i mitt liv i går - i dag har jeg gangsperr i armene (ikke så veldig logisk, nei...) og et saftig blåmerke på rovanjemi. Akkurat slik det skal være :)

Jeg og Kristin har just kommet inn dørene etter en fantastisk Carola konsert. For ei dame. For en frimodighet. For en lovsang!

Jepp - bloggast!

Ein liten svipptur

FYTTI!

Eg har nett bestilt flybillett fra Bergen til London og videre til Hong Kong sammen med 4 gode venner.Mangler siste billetten fra Hong Kong Manila - men den er ikke langt unna. Neste sommer. Bryllup på Fillipinene er anledningen.

GØY!!!

Smultringbakst

Ivrige Smultringbakere....



Dyp konsentrasjon 1...


Dyp konsentrasjon 2 (med ivrig og observang bestemor i bakgrunnen...)


Årets smultringfangst!

Hva jeg gjorde? Jeg kokte de selvfølgelig....og tok bilder!

Julestemning i leiligheten

Nei - jeg kjeder meg ikke. Og jeg er ikke redd for å kjede meg heller, på tross av 1 1/2 mnd med juleferie. Jeg er en sånn som alltid har noen håndarbeidsprosjekt på gang, og som koser meg når jeg får tid til å være kreativ.
For ikke å snakke om tid til å lese bøker! Lenge har jeg gledet meg til å kunne gå på biblioteket og låne bøker - bøker som jeg ikke MÅ lese, men som jeg kan glede meg over å lese.

Gode dager!

I morgen er det smultringbaking med mamma og to nieser. Utrolig kjekt å ha tid til slikt noe! Og for de som lurer- ja, jeg er ferdig med julegavene. Tror ihverfall det :)

Her kommer noen små juleglimt fra leiligheten.... (og det skal være sagt - at det er Åshild som stort sett er pyntemester)


Engleramme.


Skal det være litt marsipan?


Julekrybben er på plass i vinduet.

Jeg har bare en ting å si.....

JULEFERIE!

Hvilken fantastisk følelse :)

2/3

2/3 av eksamener er nå unnagjort.
Arbeidslivets rett unnagjort i går - og det er bare FANTASTISK!
På torsdag braker det løs med motivasjonspsykologi- ikke kjempemotivert (mohahaha) kan man si , men på den andre siden av saken så er det i skrivende stund 52 timer til juleferie.

Tenkte tanken i dag at jeg skulle kanskje hatt julekalender på bloggen igjen - men vet ikke helt om jeg hadde klart å få det til. Selv om jeg skal ha laaaaang juleferie, så er det jo alltids tretten ting jeg skulle ha gjort .....

velvel, vi får se....kanskje det blir litt flere innlegg i desember mnd ihvertfall :)

ikke min dag i dag

Dagen i dag begynte egentlig i går kveld....

Da fikk jeg beskjed om at hun jeg hadde byttet jobbehelg med var blitt sykemeldt - noe som førte til at jeg måtte bytte jobbehelg med noen andre, eller jobbe. Siden jobbe ikke var noe alternativ grunnet eksamen førstkommende mandag, og så torsdag - har jeg brukt mye tanke og bekymringsvirsomhet i dag formiddag (innimellom lesing) på å få ordnet noen å bytte jobbehelg med.

Etter noen effektive lesetimer satte jeg meg på en buss til Arna for å få med meg lederseminar i Betania.

Det skulle jeg ikke ha gjort.

Det hadde nemlig vært en glipp i kommunikasjonen, så da jeg stod utefor bedehuset i Arna og lurte på hvorfor det ikke var noen der - fikk jeg beskjed om at seminaret var avlyst.

1 time til neste buss - men søte Sølvi kjørte meg til toget.

Gjett hvem som bommet på tigtidene - sånn bare for å toppe "heile skiten" ? Jodda - nemlig meg....

Så etter 2 timer og 10 min, og 77 kroner mindre er jeg altså nå hjemme igjen og klar for å lese noen timer til før jeg skal sove.

Jeg håper morgendagen blir bedre.

Bare deilig

DEILIG !

Ferdig med arbeidspykologi eksamen i dag!

Neste uke er det arbeidsrett og motivasjonspsykologi. Så er det faktisk juleferie. Crazy....

Snø

Snø-utsikt!



Snø. Fra undersiden. Fra vinduet i stua!

Jenta som ikke kunne se

Hånden til Pappa er varm og god.
Han leier henne frem, hun kan ikke se hvor hun skal gå. Men med hånden hennes i Pappa sin er hun trygg.
Selv om det er mørkt.

Det er mange folk her, hun kan ikke se dem. De sitter i mørket. Hun hører dem. Føler tilstedeværelsen. Høre hvordan lydene i rommet endrer seg når det er mange der.

Hun står på en kortrapp sammen med de andre i koret.
Første rad, det står ingen fremfor henne.
Så starter musikken, og hun synger – klare, rene toner.
Og musikken tar henne med – løfter henne av sted.
Det gjør ikke lenger noe at hun ikke ser noe, at det er skummelt med alle menneskene i mørket. Hun begynner å bevege på seg – klarer ikke stå stille når det er så fint med musikk. Rytmen beveger seg gjennom kroppen hennes – og hun kjenner at kjolen hun har på seg svinger borti mot leggen. Mamma sa den var grønn – men hun vet ikke hva det betyr.

Hun må smile – det er så godt å synge – så kjekt! Sangene handler om Gud. Hun lurer litt på hvem han er, og om de andre kan se ham. Hun gjør bevegelsene hun har lært til sangen – men bare litt forsiktig med den ene hånden, for det står ei jente ved siden av henne – og hun vet ikke helt hvor nærmt, og er redd for å treffe henne. Det er ikke alle bevegelsene som er lette å huske – men det er ikke så farlig – hun gjør det hun husker.

Rytme til musikken i kroppen, armer i en forsiktig dans, smil i et vakkert barnefjes.
Det gjør ingenting at hun ikke ser – det gjør ingenting at alt er mørkt.

Pappa sin hånd kommer og leier henne ned med de andre jentene fra barnekoret. Den er fast og god å holde i. Viser henne hvor hun skal gå.



Nede i salen sitter jeg. Med tårer i øynene, og et hjerte som er mykt. For den lille blinde jenta i grønn kjole rørte noe langt inne i meg. Det var en glede over musikk som jeg nesten hadde glemt fantes. Og en frihet til å bevegelse seg i noe som for meg så ut som en lovsangsdans. Hun var fri til å glede seg over musikken – til å bevege seg i glede over musikk og rytme – fri fra menneskefrykten.
Fordi hun ikke så.
Fordi hun var blind.

Er det det som skal til for at vi skal kunne være fri?
At vi ikke ser menneskene rundt oss?

yoga, leselys(t), og "rejæringe"

Hilde prøver nye ting i hverdagen - i dag Yoga.
Nei, jeg tuller ikke. Kl 8 i dag tidlig var jeg på min første yoga-time. Det var festlig, og litt godt, og litt vond, og ja - nytt.

Takk til Eline som fikk meg med.

Ellers?
Ny leselampe som gir godt leselys- slikt som trengs i mørke høstkvelder når det nærmer seg  eksamen.

Jeg trodde forøvrig jeg ble stoppet av politiet i dag fordi jeg syklet på litt rødt lys. Men det var han bak meg som ble stoppet fordi han ikke hadde lys på sykkelen. Så folkens - pass dere "rejæringa" følger med 
(som Geir så fint ville sagt det).


Jepp jepp :)
bloggast!

Hol i taket

Eg har eit hol i taket.

Inntil i natt har det ikkje vore eit hol.
Inntil i natt hang det ein krok i taket, og på kroken hang det ei lampe.

Når klokka var ett i natt vakna eg med eit brak - kroken (og lampa) kræsjlanda i kommoden som stod under - og det kom rennande ein god del vatten. Frå holet i taket. Der som det før hang ein krok og ei lampe.

No har eg eit hol i taket. Det er rett nok ikkje eit stort hol. Men når det kjem nokre kraftige regnbyger (som det gjer i dag), så dryp det vatn ned frå holet, og ner i ein boks som eg har fint plassert oppå ein handduk på kommoden.

Over holet er det eit loft.
Over loftet er det eit tak.
Taket er ikkje heilt tett.

Eg trur Åshild vart litt småsvett då eg fortalde ho ka som hadde skjedd i natt. (Åshild eig leiligheten).

Eg har eit hol i taket.

Mett

Eg e mett.
Så ufattelig, ufattelig mett.

Og eg angre.
Koffor?
På at eg ikkje tok med kamera sånn at eg har bilder å legge ut her.

Du kan si det sånn at Cathrine har en kjæreste. Han er fra Italia, og er for tiden på besøk her.
Så når de inviterte på middag i dag, var det italiensk oppvartning. Altså flere retter.
Rettere (hoho, ordspel) sagt 3.
Altså - jeg er mett.

"Før-Forrett" : blåskjell med brødsmuler, sitron, litt krydder og stæsj i ovnen. (dette var min favoritt)
Forrett : en stk heftig porsjon spaghetti med reker, blåskjell, tomat, krydder, kokt i litt hvitvin og noen greier. mmmmmmmm
Hovedrett: Laks. Gulrøtter og neper, og litt salat.

Trivelig selskap - nydelig mat, og fytti så mett jeg er.

Bilder? Dere får se det for dere med deres indre øye ;)

glede over helg

Det er fredag. Helg. Uken har vært bra, og litt små-hektisk innimellom. Jeg tar meg selv i å forsvinne helt inn i min egen lille verden. En verden som i uken 
handler om skole. Lese. Forelsening. Men det er jo det som er jobben min som student.
I helgene derimot, har jeg plass til andre ting i hodet mitt. Da legger jeg bort tanken om "du burde egentlig ha lest mer, ligger du ikke litt på etterskudd nå?". I helgen liker jeg å ta vare på de gode stundene. 
Å nyte øyeblikket. I øyeblikket er det ikke plass til måtte, burde, eller skulle. 
Øyeblikket fyller seg selv fullt og helt, og har ikke plass til annet enn seg selv.

Spillekveld med gode venner.
Møte med Gud.
Fjelltur og frisk luft.
Vakre høstfarger.
Kaffe på termos ute i fri luft, med fin utsikt, og en sol som varmer. 
Dette er noe n av øyeblikkene fra forrige helg. 
Det ble en skikkelig tur-helg, med tur både på lørdag og søndag!

Det kan nok hende denne helgen blir noe annerledes. Akkurat nå sitter jeg i sofaen i stuen, og ser på at det regner ute. Ulriken er dekket i skodde, og det har sipet ned i hele dag. Det gjør ikke noe, jeg har det fint. National Bank spiller på spelaren, jeg har pcèn i fanget, vet jeg har fått lest en god del denne uken, og at jeg snart skal ta på meg fullt regtøy og gå ut og nyte regnet. Å nyte øyeblikket.

Og jeg deler gjerne øyeblikket. 
Nye øyeblikk er gode å skape og å oppleve sammen med andre.
Akkurat her og nå - øyeblikk fra forrige helg:

til Liv Torill

(og litt dere andre som leser bloggen min)

Ja, det kommer snart et nytt innlegg. Skal bare leite litt etter inspirasjonen min, og sette av litt tid først......

Hverdagsliv

Ny SiB Kaffe-termokopp - billigere kaffe, varm lenge, spare miljøet for pappkopper.
En kjempeidè!

Feilberegning av veldig varm kaffe i ny termokopp.....brenne tunga....
Ikke en kjempeidè...

When life is beautiful

FLYTTEsjau.
Bryllupshelg.
Tannlege.
Studiestart.
Ikea-tur.
Mer tannlege.
Å ønske seg bil - fordi det ikke går så ofte buss fra Arna til byen.
Bokinnkjøp.
Sol.
Lesepause (ikke pause fra lesing, men en pause med lesing - etter en fristende tur på Biblioteket) i Nygårdsparken på en benk.

Å bomme på forelesning - når man tror man skal på infomøte for valgemne på jussen, og ender opp på infomøte om utveksling i utlandet for jusstudentene....

Familiegrilling (ikke å grille familien, men å spise grillmat sammen med dem).

....and so this beautiful life goes on..... 

Tysnes

Jeg hadde en plan. Jeg skulle skrive et innlegg her på bloggen når jeg kom hjem etter en uke hos Farmor. Innlegget skulle handle om late og gode feriedager på Tysnes.

Innlegget skulle handle om Farmor som viste meg hvordan man skulle lage harde vafler. Som lærte meg å hekle.

Det skulle handle om Farfar sin gamle sykkel som har stått og støvet ned de 6 årene som har gått etter at han døde, men som jeg fikset opp igjen og dermed kunne sykle rundt på. Om hvordan det er å sykle med 4 gir og bremse på trøen. For ikke å snakke om korg på sykkelen.

Jeg skulle skrive et innlegg om hvor herlig det er å ligge på bryggen og sole seg - og hoppe uti sjøen for å ta en dukkert når det blir for varmt.

Og jeg skulle skrive om hvor fredfullt og vakkert det er å kunne ha solnedganger som dette ut soveromsvinduet når du skal legge deg. Hvor slående vakker Guds skaperverk er.

Jeg hadde en plan.

Men man kan si det slik at selv om mesteparten av ferieuken min på Tysnes ble fylt av nettopp dette jeg har beskrevet til nå, så skjedde det noe som jeg ikke kan unngå å skrive om.

Farmor er nemlig ikke som alle andre bestemødre. I morgen fyller hun 87 år. Og på søndag fikk hun bursdagsgaven sin......og jeg og min kjære kusine Randi Helen fikk lov å være med.

Hva hun fikk?

En Helikoptertur til Tysnessåta, det høyeste fjellet på Tysnes. Farmor har bodd hele sitt liv på Tysnes, men aldri kommet seg på såta. Nå er ikke beina gode nok til å bære henne opp, og i anledning Såtetrimmen sitt 20 års jubileum var det mulig å kjøpe seg en helikoptertur opp på fjellet.

Tante Hildbjørg organiserte og fikset - på søndag kom hun og Randi Helen + en venninne av henne ut til Tysnes. Farmor visste ingenting, og vi var rimelig spente på om hun ville være med. Først var hun litt skeptisk - men etterhvert begynte hun å lure på hva sko hun skulle gå med :)

Så det ble helikoptertur med en god lang halvannentimes pause på toppen for å nyte utsikten og spise rømmegrøt før vi tok helikopter ned igjen!

Utsikt mot Våge:

For flere bilder og mer utfyllende beskrivelse av turen - se Randi Helen sin blogg: http://randihelen.blogspot.com/

Konklusjon - Farmor er en av de tøffeste damene jeg kjenner !

Og ellers?

Jeg har kommet meg hjem igjen og har fremdeles ferie!

Det er fint - og gir tid til slikt som dette:

Tur til Gullfjellstoppen med gode kamerater - absolutt ikke feil!

Bloggast!

Pause

Jepp.
Ferie.
Ferdig med siste sommerjobb-vakt.
Pause.
Reiser til Farmor i dag.
Får se hvor lenge jeg blir - ingen planer.

Herlig!

Narnia - landet hvor alt kan skje

Eg har bare en ting å si : FYTTI for en film!

Det er bare å finn en kino, slippe fantasien løs - og la deg rive med til en verden hvor alt er mulig!

Enjoy :)

Overskudd

Det er sommer. Det er sommerferie, og jobbing. Tid for å henge med familie. Tid for å finne på sprell med venner. For å gjøre helt andre ting enn å tenke på skole.

Dagene mine er gode. Jeg jobber endel - ja. Men har lange friperioder innimellom. Og det nyter jeg.

Og selv om formen ikke har vært helt på topp siste uken, så har jeg overskudd.

"Overskudd? Hva mener hun egentlig?"

Man kan ha overskudd av penger. Av tid. Av energi. Av glede.

Mitt overskudd består av energi - og av livsglede - og det fører til kreativitet.
Når jeg har overskudd - da starter jeg alltid med noen prosjekter som jeg koser meg med. Da har jeg lyst å prøve noe nytt. Gjerne på kjøkkenet. Eller noe kreativt. Skape noe.

På mandag prøvde jeg ut en ny oppskrift på havrekjeks med sjokolade og rosiner.

I går fikk jeg stoff som jeg skal sy en slags veggpose og montere på noe broderi til min niese.

I dag laget jeg foccacia for første gang i mitt liv.
Jeg har overskudd. Og jeg har det bra.

Det er nesten så det er litt kjekt at det regner ute....så jeg kan pusle på med litt prosjekter innendørs med god samvittighet:)

Bloggast!

Sykkeltur

Det hender jeg sykler hjem fra jobb.
Jeg jobber på Osterøy, og turen hjem tar ca 1 time - i passelig fint Hilde tempo (ikke så fort med andre ord).
Det er egentlig utrolig herlig måte å avslutte dagen på. Jeg er ofte litt trøtt i hodet mitt etter jobb.Etter å ha syklet hjem er jeg ikke så trøtt i hodet, men desto mer segen i beina....og jeg sovner som en stein. Herlig!

I går syklet jeg hjem.
Men jeg kjenner jeg må ta meg selv litt i nakken.
For jeg kan bli så opptatt av treningen i det - den dårlige kondisen i oppoverbakkene, og slikt noe at jeg ikke får med meg naturen rundt meg.

Fuglene som synger.
Stillheten.
Og en lav kveldssol som går ned.

Det er når jeg er oppmerksom på disse tingene at turen blir virkelig fin - og ikke et stress og et jag. Det er da det er kjekt å sykle hjem.
Når turen ikke handle om treningen og kondis, men om å ta seg tid til å oppleve og sanse det som er rundt meg.

Det er fint å sykle hjem fra jobb av og til-det anbefales!

Bloggast!

på tur

Jeg er hos Kristin.
Det er fint.
Kristiansand generelt er veldig bra å besøke.
Og jeg gleder meg til bryllup i morgen =)
Gøøøøøyyyy.

Ellers - stor takk til familien Salmelid, Rettedal, og Helland for innkvartering. Trivelig å treffe kjensfolk igjen etter gammelt! Og Tana, og Knut Håkon også!

Nå skal jeg snart ta bussen til Sodefjeds, før det blir rekefest og hytteliv med bryllupsfolk.

Bloggast :)

I farta

Jobbehelg.
Drita trøtt.
Kofferten pakket.
Stavanger-området i morgen til onsdag.
Kristiansand torsdag til søndag.
Bryllup Christina og Øystein.
Hurra.
Bloggast.

Sommerferie

Da har jeg tatt FERIE !
Hjemmeeksamen ligger ferdig utprintet og er klar til å leveres inn i morgen formiddag.

HURRA =)

Eksamen gikk fint :)
Fiiiine oppgaver!

Har forresten fått napp på blogg-innlegg om leilighet. Ca August flytter jeg inn med Åshild, i en veldig fin leilighet som e i Danmarksplassområdet.
HURRA!

God Helg :)

Eksamenspjatt

Eksamen i morgen.

Illedillepanikken som gjerne kommer kvelden før har slått meg for ca 20 min siden. "Søren jeg husker INGENTING, dette kommer til å gå rett i dass".

Det kommer nok til å gå (ikke i dass), og all erfaring tilsier at illedillepanikkfølelsen bare er lureri.

Men jeg gleder meg til å bli ferdig med morgendagen!

Slik ser/har planen min sett ut....de siste dagene...

Ellers så pleier jeg å gå/trave rundt på rommet mitt den siste tiden før eksamen...jeg snakker høyt gjennom pensum med meg selv. Veldig god anledning til å gå inn sko til bryllup - og finne ut hvor man evnt skal teipe for gnagsår.....Det er en stund til Øystein og Kristina skal gifte seg, men veldig fint å gjøre to ting på en gang! (effektiviteten lenge leve...jadda)

Forøvrig sender jeg en varm takk til tante Hildbjørg for smoothie-maskin. Den funker bra (bråker noe avsindig, men funker flottings) og det er veldig kjekt med en smoothie i disse eksamenslesedager :)

Bloggast!

Den gråtende jenta

Du vet - når du opplever at du bør gjøre noe, at Gud sier du skal gjøre noe?
Og du ikke tør gjøre det?
Det skjedde i dag.


Jeg var på vei hjem fra kollokviegruppe. Og ventet på toget.
Hun satt på en benk på togstasjonen, med en barnevogn foran seg. Hun var ung, yngre enn meg. Og hun gråt. Ikke diskre tårer som trillet stille nedover kinnet, men skikkelig gråt med snufs og hulk.


Jeg så ned i betongen mens jeg gikk forbi. Kunne ikke akkurat stirre, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg ventet på toget, og tenkte litt på det kalde samfunnet vi lever i. Og hvordan vi som kristne er kalt til å være der for folk som trenger oss.



Da jeg hadde funnet meg et sete på toget, kom hun ombord. Hun stod i gangen, og jeg hørte snufs og skjulte hulk hele veien til Arna. Jeg bestemte meg for at jeg skulle tilby meg å hjelpe henne av med vognen, og samtidig spørre om det var noe jeg kunne hjelpe henne med? Om det var noe jeg kunne gjøre for henne? Hvorfor? Fordi hun så ut til å ha en verre dag enn det jeg hadde. Fordi vi er kalt til å bry oss om mennesker rundt oss.



Da jeg skulle hjelpe henne med vognen kom en annen dame meg i forkjøpet. Jeg fikk et glimt av babyen i vogna - den var nydelig!


Også feiga jeg ut. Jeg sa ikke hei, jeg smilte ikke til henne. Jeg spurte ikke om det var noe jeg kunne gjøre for henne. Jeg så i betongen, og tuslet hjem.

Og jeg kjenner fremdeles det gjør vondt inni meg. For av alle de som var på stasjonen, som satt i togvognen - så var det ingen som spurte om det var noe de kunne hjelpe henne med. Neida, vi så stille i gulvet, ut vinduet, og forsøkte å late som om vi ikke hørte snufsene. Som om vi ikke hørte de halvklavte hulkene fra jenta med barnevognen.

Fytti for et kaldt samfunn vi lever i.
Og fytti så feig jeg var.

PÅSTAND

Det dummeste du kan gjøre, er å sette deg ned og se på bilder fra året i Kenya 3 dager før du skal ha eksamen........

...den siste resten av motivasjonen for å lese forsvant som dugg fra solen - alt jeg ville var å reise til en helt annen plass.....

Kvardagspoesi

Leisure

What is this life if, full of care,

We have no time to stand and stare.

No time to stand beneath the boughs

And stare as long as sheep or cows.

No time to see, when wood we pass,

Where squirrels hide their nuts in grass.

No time to see, in broad daylight,

Streams full of stars like skies at night.

No time to turn at Beauty`s glance,

And watch her feet, how they can dance.

No time to wait till her mouth can

Enrich that smile her eyes began.

A poor life this is, full of care,

We have no time to stand and stare.

W.H. Davies

Oppdatering

Det har gått en hel mnd siden sist blogging.

En mnd - og for en gangs skyld har det vært med vilje at et inlegg har blitt stående så lenge. Hvorfor?

For å sikre meg at boligannonsen ble lest. (og lurer du på hva boligannonse jeg snakker om, les innlegget under dette)

Og ja, jeg har fått napp. 3 usaklige, og 2 saklige. Ingenting er avgjort enda, så jeg får se hva som skjer.

Ellers hadde jeg en fin samtale med Sølvi her for en stund siden ......Vi satt i bilen på vei fra bønnings hos Bjarte Abel, da jeg hadde noe spennende og nytt å fortelle (syns jeg ihvertfall selv).

Hilde: "Du Sølvi - vet du hva jeg har fått meg?"

Sølvi: "Har du fått deg kjæreste?"

Hilde: "Eh, nei, ikke akkurat....jeg har fått meg symaskin..."

For siden sist har jeg altså hatt bursdag, og arvet Farmor sin gamle symaskin i bursdagsgave! Slik ser den ut: Jeg tror vi skal bli gode venner og bruke endel tid sammen, men foreløpig har det ikke blitt så veldig mye.

Forøvrig er det alltid kjekt å ha bursdag og feire litt med gode venner, men jeg har litt blandede følelser ovenfor det å bli ett år eldre....skjønt, det er vel ikke så mye å gjøre med akkurat det tenker jeg.

Noe av det som er finfint med å ha bursdag om våren er å pynte bordene med hvitveis som det er massevis av ute for tiden:


Vårblomster - så utrolig fint!











Men det er ikke til å komme forbi at våren er eksamenstid, og at mye av tiden min går med til dette om dagen:














Slik blir det nok den neste mnd. - mye lesetid, mange eksamenstanker.

Men det blir nok ikke en mnd til neste blogging for det om!
Så da blogges vi :)